Døden i fjøset

LEDER: Dyretragedier opprører oss, og det er bra. Men etter at sjokket har lagt seg, hvordan hindrer vi at det fortsetter som før?

Bonde Jone Fosse i Time driver et tradisjonelt gårdsbruk med husdyrproduksjon. Friske og sunne dyr, som her, er det vi ønsker å se i norske fjøs. Styrket tilsyn, aktive fagmiljøer og bevisste forbrukere er nøkkelen for å minske antallet dyretragedier i norsk landbruk, mener Aftenbladet.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

De sjokkerende og opprørende bildene fra et grisefjøs på Jæren føyer seg inn i et trist mønster. Flere ganger årlig, og nå nylig i regi av NRK Rogaland, avdekkes det dyretragedier i norske driftsbygninger. Inspektørene som oppdager disse forholdene, der døde og døende dyr vitner om lidelser over lang tid, må noen ganger ha samtaleterapi for å bearbeide inntrykkene.

Svært ofte ligger det personlige tragedier bak slike saker. Eieren av dyrene har av en eller annen grunn mistet kontrollen, og deretter går det utforbakke. Det er sjelden at dyrene mishandles bevisst, men sett fra dyrenes side er motivene selvsagt av underordnet betydning.

Les også

Grusomme dyrelidelser ryster Mattilsynet

Vanskelig å oppdage

Norsk landbruk er heldigvis fortsatt preget av små og mellomstore bruk, der det store flertall av bønder har en sterk yrkesstolthet og føler et sterkt ansvar for å ta godt vare på dyra - selv om dyra eksisterer for å bli mat. Men det er også en fare i at norsk landbruk og matproduksjon foregår spredt og i små enheter. Store avstander og spredt bosetning gjør det vanskeligere å kontrollere og oppdage avvik. Det kan ta lang tid fra en bonde begynner å miste kontrollen i fjøset til forholdene blir observert av noen andre. Det er også grunn til å frykte at utviklingen i retning av robotfjøs og automatisering har gjort at noen bønder tror at alt går av seg selv i fjøset. Slik er det ikke.

Ikke kutt budsjettene

Denne erkjennelsen bør føre til at budsjettene til Mattilsynet økes, ikke kuttes slik Regjeringen har foreslått, nettopp for å sikre hyppigere kontroller. Det påhviler oss som samfunn å sørge for at sjansen for at slike dyretragedier forekommer, blir redusert så mye som mulig.

Organisasjonene, veterinærene, samvirkene og slakteriene har også en rolle å spille. Fagmiljøene må sette seg sammen for å utarbeide nye og bedre retningslinjer, der kompetanseheving og bevisstgjøring for dem som driver kjøttproduksjon står sentralt. Selv om det jobbes kontinuerlig med slike emner i dag, betyr det ikke at det ikke er mulig å bli bedre.

Billig ribbe har en pris

Som forbrukere kan vi også med fordel spørre oss om lave priser på kjøtt og svekket lønnsomhet for bonden kan bidra til dyrenes lidelser. Juleribbe til 29 kroner kiloen betyr at den enkelte bonde ikke sitter igjen med mange kroner for slaktene han eller hun leverer. Lønnsom drift er som regel ansvarlig drift. Vi tror at mange forbrukere egentlig er villige til å betale litt mer for å hindre at dyr lider.

Les også

Grisebonden er siktet for brudd på dyrevelferdsloven

Publisert:
  1. Mattilsynet
  2. Landbruk
  3. Dyrevern
  4. Matpriser

Mest lest akkurat nå

  1. Han blir sjef i Bjørn Rygg-selskap

  2. Nytt slag for Rødne: – Dette kom som lyn fra klar himmel

  3. Viking glimrende før pause, mistet seieren på overtid

  4. De fleste ungene ble skremt og sprang bort, men fire ble med den fremmede mannen

  5. Guldvog: – Testing i skoler og barnehager kan nedprioriteres

  6. Slik spilles kvartfinalene: Viking kan møte Brann i cupen