Hemmer hanekampen mellom Stavanger og Sandnes regionens muligheter?

LEDER: Debattklimaet mellom Stavanger og Sandnes er dårligere enn på mange år. Begge sider har ansvar for at det er blitt slik. Og alt var ikke bedre før.

Ordførerne Stanley Wirak og Christine Sagen Helgø samarbeider om mye, men er også uenige om mye. Denne uenigheten er et brudd med en lag tradisjon på Nord-Jæren. Det gir en friskere debatt, men også en mer uforsonlig tone.
  • Leder
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Næringsforeningen, ved administrerende direktør Harald Minge, ber politikerne i Stavanger og Sandnes om å skjerpe seg. Ordfører Stanley Wirak i Sandnes kontrer med å si at Minge ikke har greie på politikk.

Bakgrunnen for disse utblåsningene er at Næringsforeningen er bekymret for at uenigheten mellom Stavanger og Sandnes, og den til dels hissige tonen i ordskiftet mellom sentrale politikere, ødelegger for Stavanger-regionens mulighet til å hevde seg i konkurranse med Bergen og Trondheim.

Denne forestillingen, at Nord-Jæren deltar i en konkurranse med andre norske regioner om arbeidsplasser og penger, har i mange tiår vært en effektiv måte å kommunisere på, selv om det til dels er vanskelig å tallfeste og dokumentere hvilke gevinster samarbeidet har gitt.

Les også

Næringsforeningen ber politikerne skjerpe seg

Leif Johan Sevland (H) var ordfører i Stavanger i 16 år, og i store deler av hans tid var politikken, på tvers av lokale grenser, sterkt preget av konsensus og samarbeid. Kommunestrukturen gjorde det nødvendig å opprette et stort antall interkommunale foretak og organisasjoner. Lyse, Ivar, havnevesenet, Greater Stavanger, felles innkjøpsordninger for det offentlige og felles kommunerevisjon er blant eksemplene på slikt samarbeid.

Omtrent samtidig med at Sevland gikk av i 2011, brøt Arbeiderpartiet i Stavanger ut av et mangeårig budsjettsamarbeid med de borgerlige partiene. Dette bruddet innebar at Ap måtte markere seg som opposisjonsparti. Dermed fikk vi blant annet det uheldige utfallet i bybanesaken, men også en helt annen og friskere temperatur i den politiske debatten.

Les også

Wirak: - Minge forstår ikke hva politikk er

Sandnes, på sin side, våknet etter valget i 2011 til den overraskende alliansen mellom Ap og Frp, som vippet Høyre ut av ordførerkontoret og sørget for at Sandnes-patriotismen fikk et voldsomt oppsving. Wirak og varaordfører Pål Morten Borgli har effektivt utnyttet sandnesgaukens irritasjon over å bli behandlet som en lillebror av naboen i nord med sine drømmer om storkommune. De har nærmest skissert en slags «ondskapens akse» fra Stavanger rådhus, via Næringsforeningen i Rosenkildehuset og ned til Mediegården og Stavanger Aftenblad.

Sandnes mener seg med rette motarbeidet i spørsmålet om sammenslåing med Forsand og åpning av privat ferjesamband over Høgsfjorden. Men det skyldes at skeptikerne, inkludert Aftenbladet, faktisk mener at Nye Sandnes er en dårlig ide. Det er ikke mobbing, det er saklig uenighet.

Publisert: