Valgets legitimitet

AFTENBLADET MENER: Faren med alle de vanvittige utspillene til USAs president Donald Trump, er at vi til slutt ikke bryr oss. Men det må vi.

Donald Trumps forslag om å stemme dobbelt er veldig alvorlig. Foto: Andrew Harnik / AP

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Onsdag spisset han budskapet om å så tvil om poststemmer ved å be sine tilhengere i delstaten North Carolina om å stemme dobbelt. Han mener valgsystemet er så dårlig at det er mulig å utnytte dette til å jukse.

Amerikanerne arbeider selvsagt med å lage et vanntett system for poststemmer, men det er jammen ikke lett når landets øverste leder oppfordrer til å undergrave dette.

Dette er ikke et nytt, kuriøst Trump-utspill. Det er derimot et alvorlig angrep på det tydeligste kjennetegnet på en fri, liberal rettsstat: frie valg. Trumps stadige forsøk på å rakke ned på egen valgordning er svært dramatisk og har konsekvenser langt utenfor USAs egne landegrenser.

Det hefter allerede problemer ved USAs valgordning, fordi presidenten velges gjennom indirekte valg. Det er 538 valgmenn og -kvinner som velges på valgdagen. Disse velger igjen presidenten i ettertid. Denne ordningen har bare legitimitet fordi det ligger en underforstått forpliktelse på de 538 om å følge folkemeningen.

Amerikanerne har også en utfordring når det gjelder alminnelig stemmerett, fordi det å bli registrert som stemmeberettiget er en komplisert prosess og fordi mange, blant annet en lang rekke straffedømte, holdes utenfor. Endelig teller stemmene forskjellig, fordi valgene skjer delstatsvis. Derfor kunne Donald Trump bli president med 3 millioner færre stemmer enn Hillary Clinton i 2016.

I Norge vektes også stemmene forskjellig fra valgdistrikt (tidligere fylke) til valgdistrikt. Dette var et tema for valglovkommisjonen, som leverte sin innstilling tidligere i år. Den veide dette opp mot det menneskerettslige prinsippet om at hver stemme skal telle likt, men konkluderte med at «prinsippet med valgdistrikter for å sikre geografisk representasjon står sterkt.» Det ble også vektlagt at avvikene ikke blir for store, blant annet på grunn av ordningen med utjevningsmandater.

Utvalget pekte på vekselvirkningen «mellom rettslige rammer som har stor legitimitet, og et sivilsamfunn som ønsker å opprettholde denne legitimiteten fordi innbyggerne erfarer at problemene som skal løses innenfor et demokrati, kan løses innenfor valgbestemmelsenes rammer».

Alt dette utfordres av Trump, som dermed ikke bare opphever grunnleggende menneskerettigheter, men han bidrar til å legitimere valgfusk, manipulasjon og andre krenkelser i land som egentlig burde ha vestlige valgordninger som forbilde. For problemet blir universelt når diktaturer kan slippe unna påstander om valgfusk dersom forbildene holder på med det samme. Hvem skal nå kritisere det hviterussiske valget?

Les også

  1. Den amerikanske grunnloven blir hul og gledelsløs så lenge Trump får lov til å gjøre som han selv vil

  2. Valgtekniske regler bør stå i valgloven, ikke i Grunnloven

Publisert:
  1. Donald Trump
  2. USA
  3. Hillary Clinton
  4. Stemmerett

Mest lest akkurat nå

  1. To til SUS etter trafikkulykke i Randaberg

  2. Berit Elise Pedersen var på ferie i Italia og lurte på hva hun skulle bruke livet til. Så reiste hun hjem, sa opp jobben og startet egen bedrift

  3. Boblende start på ute­livet: – Helt fan­tastisk!

  4. Mistet lappen etter å ha blitt tatt i 184 km/t

  5. Her ble folk i Stavanger og Sandnes korona­smittet i april

  6. «Jeg får fysisk vondt i magen av å lese alt dere skriver om oss russ som ’egois­tiske dred­unger’»