Usannheter og falsk propaganda må ikke få ødelegge valget

LEDER: Ingen har hittil påvist at utenforstående har påvirket den norske valggjennomføringen, men det er grunn til å være på vakt.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) har fått med seg flere departement for styrke troverdigheten til gjennomføringen av høstens valg.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Regjeringen vedtok fredag en tiltaksplan på ti punkter for å styrke motstandsdyktigheten mot påvirkning og det som kalles hybride trusler foran høstens lokalvalg. En tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra flere samfunnssektorer har vært med på arbeidet. Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Forsvarets e-tjeneste har vært på arbeidet. Dette bekrefter at myndigehtene frykter utenlandsk påvirkning på valget.

Det er etter hvert grundig dokumentert at valgprosesser i andre land er blitt forurenset av utenlandske hackere og såkalte «trollefabrikker», som systematisk planter usannheter i sosiale medier og andre relevant steder. All tvil er fjernet om at russiske nettroll forsøkte å påvirke den amerikanske valgkampen i 2016 og påvirkningskrigen fortsetter.

Aftenposten: Instruks til russiske nettroll: Kall dem «gammel knark», «hyklersk skrythals» og «nikkedukke for eliten»

Ofte skjer dette ved at ansatte på disse fabrikkene oppretter falske profiler på sosiale medier, som målrettet sprer propaganda og usannheter. Påstandene blir stadig gjentatt og blir på kort tid akseptert og trodd på av publikum. Mange av de falske profilene har flere hundre tusen følgere. I tillegg til å opprette slike profiler, blir ofte de ekte profilene til politikere hacket på en måte som gjør at de må stå til rette for ting de ikke har sagt eller gjort. I noen tilfeller er svertekampanjene direkte brutale.

Vi må ikke tro at dette ikke kan skje i Norge, om ikke nødvendigvis fra gjennom angrep fra andre stater. Like mye kommer den innenfra, gjerne fra «venner» i folks egen facebook-tråd.

Derfor retter regjeringens tiltaksliste seg like mye mot indre forhold som ytre trusler. Medietilsynet har blant annet fått en oppgave med å bedre den kritiske medieforståelsen i befolkningen. En undersøkelse tilsynet publiserte i mai viste at særlig den eldre delen av befolkningen har problemer med å skille ekte nyheter fra de falske.

Endelig er det gjort til et avgjørende poeng at den tekniske gjennomføringen av valget ikke skaper tvil om at det går ryddig for seg. Her er punktet om opplæring av de ansvarlige viktig. Dessverre har det også vært nødvendig med en ny bestemmelse om manuell opptelling. Det vil forsinke valgresultatene, men er muligens nødvendig. Vi tåler ikke et valgresultat det blir sådd tvil om.

Det viktigste faktoren i valget blir uansett at folk flest bruker sin egen kritiske sans, både når de konsumerer nyheter og annen informasjon og når de går inn i stemmelokalene.

Les også

  1. En av tre redd for å bli lurt på sosiale medier

  2. Han mener kunstig intelligens kan avdekke desinformasjon foran høstens valg

  3. Er det mulig å stanse falske nyheter? Eller blir det ren sensur?

Publisert:

Fake News

  1. Pass deg for falske nyheter i valgkampen

  2. Polakker i Norge frykter barnevernet. Noen er så redde at de tar med seg ungene og drar hjem igjen

  3. Hvordan skille tull fra fakta på nettet? Vi har spurt ekspertene. De er gjerne 16 år.

  4. «Hårreisende uakseptabelt» sier Nettavisen-sjef om Faktasjekk-jobbing for Facebook

  5. Stavanger-professoren deltok i innvandringsdebatt. Plutselig kastet Facebook ham ut

  6. – Konspirasjonsteorier er ikke morsomme lenger. De er farlige

  1. Fake News
  2. PST
  3. Propaganda
  4. Medietilsynet
  5. Leder