Minnet om studentopprøret i Kina må tas vare på

LEDER: Det er absolutt ingen grunner til å glemme de modige studentene som gjorde opprør på Den himmelske freds plass i Beijing for 30 år siden.

Publisert:

Uforglemmelige bilder fra studentopprøret i Beijing i 1989. Foto: JEFF WIDENER, AP

Leder

Etter sju ukers stille studentprotester begynte kinesiske regjeringsstyrker i begynnelsen av juni 1989 å skyte med skarpt mot sine egne. Opprøret, som burde være en helt legitim kamp mot et svært totalitært regime, ble slått hardt ned.

Dessverre ligger fortsatt fortsatt Kinas frihetskjempere nede. Den blodige massakren i 1989 førte likevel til at myndighetene måtte ty til andre grep. De kunne ikke risikere at hele verden enda en gang skulle få bilder av slike overgrep rett hjem i stua. Nå brukes mer sofistikerte midler, som blokkering av internett, massiv indoktrinering, men også vilkårlig fengsling av folk som ikke har gjort annet enn å si sin mening.

Med drahjelp fra en økonomi i voldsom vekst, har dette hjulpet makthaverne i kommunistpartiet til å holde kontrollen over sitt folk. De er overhodet ikke interesserte i folkestyre, ytringsfrihet eller normale rettsstatsprinsipper. For den avdøde fredsprisvinneren fra 2010, Lin Xiaobo, måtte det alvorlig sykdom til for at han skulle slippe ut av fengsel. Han var verken seriedrapsmann, hvitsnippforbryter eller vinningskriminell. Han ble gjort til kriminell fordi han var opposisjonell.

Les også

Twitter stengte kontoene til Kina-kritiske brukere

Les også

Kina: Nobelprisen til Liu var "blasfemi"

Siste gang han ble dømt, i 2009, fikk han 11 års fengsel. Første gang var etter protestene på Den himmelske freds plass. Kinesiske myndigheter bruker mye energi på å få verden til å glemme hendelsene i 1989. Det må vi ikke gi dem muligheten til.

Vi må heller ikke glemme hvordan de har slått ned opprør og strammet grepet om den tidligere britiske kolonien Hongkong. De har aldri hatt interesse av å tilegne seg Vestens syn på menneskerettigheter.

Norge fikk føle Kinas makt på kroppen etter at Li Xiaobo fikk nobelprisen. Forholdet var på frysepunktet fram til daværende utenriksminister Børge Brende (H) oppnådde en slags forsoning i 2016. Siden har norske myndigheter og næringsdrivende nærmest gått på tøfler for ikke å irritere kineserne.

Les også

Isfronten mellom Kina og Norge brutt etter seks år

Les også

Liten grunn til optimisme for Hongkong

Menneskerettigheter bør være viktigere enn dette. Det er godt å se at verden utenfor Kina husker massakren 4. juni 1989 veldig godt. Derimot er det trist å lese om vanskjebnen til de som stod opp, og overlevde, møtet med tanks og kanoner. De er passivisert, bak lås og slå eller i eksil uten mulighet til å få se sitt eget hjemland igjen.

Les også

Øyvind Strømmen: «I Kina er 1989 framleis ikkje over»

Les også

Lars Helle: Møte med diktaturet

Publisert: