Skatt på kunst er en logisk ordning

LEDER: Det er ikke urimelig at skattemyndighetene interesserer seg for bedriftskunstforeningene.

Berit Eskevik i Galleri Neo i Stavanger er blant dem som er avhengig av de lokale bedriftskunstforeningene.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

De fleste bedriftskunstforeninger har innkjøpsordninger som er basert på medlemskontingent fra medlemmene, samt tilskudd fra arbeidsgivers velferdskasse. Det er dette tilskuddet som nå kan bli fordelsbeskattet.

Aftenbladet skrev torsdag at det er gått ut beskjed til de aktuelle bedriftene om at dette kan være en skattepliktig ytelse. Til syvende og sist er det størrelsen på beløpet hvert enkelt medlem subsidieres med, som avgjør eventuell skattebyrde. Dette må beregnes individuelt og kan føre til mye merarbeid for hver enkelt arbeidsgiver.

For arbeidstakerne fører det til at ordningen framstår som langt mindre attraktiv. Ifølge reportasjen i Aftenbladet har dette allerede ført til at bedriftskunstforeninger er lagt ned. Ordningen, som i Norge trolig startet med Aftenbladets egen bedriftskunstforening i 1949, har hatt stort omfang og lange tradisjoner.

Særlig på Vestlandet har ordningen stått sterkt. Den har bidratt til å stimulere kunstinteressen, samtidig som den har vært viktig for både gallerier og kunstnere.

Sistnevnte gruppe er allerede rammet hardt av stagnasjonen i bedriftskunstmarkedet, fordi de har mistet en trygg og stabil inntektskilde. Saken er et nytt eksempel på at kulturpolitikk ikke er noe som utøves på en smal arena, under ledelse av kulturministeren. Tvert imot viser dette at det også på dette området er finansdepartementet som bestemmer.

Det er helt klart vanskelig å finne en logisk begrunnelse for å unnta bildende kunst fra beskatning. I første omgang ville det bare føre til at profesjonelle samlere hadde fått mulighet til å kjøpe inn enda mer. Likevel gir det grunn til ettertanke for de av oss som mener at dette er et dannelsesprosjekt som stimulerer den offentlige samtalen og som bidrar til økt kvalitetssans blant dem som på forskjellige måter bidrar i kunstmiljøet.

Derfor må løsningen være at skatteetaten også her utøver sunt skjønn og at bedriftskunstforeningene går i aktiv dialog med myndighetene for å finne løsninger som er akseptable for alle parter.

Samtidig er det ikke tvil om at det er viktig at vi har et tydelig og forutsigbart system for fordelsbeskatning av goder som ikke er lønn. Ellers kan det friste både arbeidsgivere og arbeidstakere til å ty til spekulative ordninger. Når alt kommer til alt er det ryddigst å betale ut mest mulig som ren lønn og begrense velferdsgodene til det som treffer flest mulig ansatte på en mest rettferdig måte.

Les også

Oljeselskapet ConocoPhillips har distriktets største bedriftskunstforening

Les også

Dette er kunsten vi kjøper mest av

Publisert:
  1. Kunst
  2. Kulturpolitikk
  3. Skattepolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Derfor vil de ikke vaksinere seg

  2. 400 kan miste jobben i Seadrill

  3. Regjeringen vil skjære gjennom ved koronakrangel på Nord-Jæren

  4. Suksess for Vinterland på Ruten - måtte bestille 20.000 flere billetter

  5. Ferdig i utenlandsk klubb

  6. «Ingen» dukket opp da kommunen tilbød drop-in for de mellom 12 og 15 år - får ny sjanse onsdag