Den tydelige reaksjonen i Nygaard-saken bør få stor betydning også utenlands

LEDER: Ett drap, ett forsvinningsmysterium og flere siktelser for overlagt drap har denne uken satt et trist, nødvendig søkelys på ytringsfrihetens vilkår.

Redaktørene i Washington Post lot spalteplassen til Jamal Khashoggi stå åpen for å markere at de ikke har hørt fra ham etter at han entret det saudiarabiske konsulatet i Istanbul forrige uke.
  • Leder
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Siktelsene mot flere personer i William Nygaard-saken er særdeles viktige i denne sammenhengen. Både fordi Kripos utvetydig fastslår at drapsforsøket på forleggeren i 1993 ikke kan være motivert ut fra andre forhold enn utgivelsen av boken Sataniske vers, men også fordi siktelsen også inneholder et punkt om at forholdet også er et angrep «rettet mot det trykte ords frihet».

Dette skjer i forlengelsen av riksadvokatens uttalelse om at hendelsen framstår som et «angrep på grunnleggende samfunnsverdier», i forbindelse med at saken ble overført til Kripos i 2009.

Les også

Kripos gransker Nygaard-saken

I utgangspunktet er siktelsene teknisk motiverte, fordi de skal avbryte mulige foreldelsesfrister, men de har mye større betydning enn som så. Det viktigste er at norsk politi og påtalemyndighet så tydelig tar ytringsfrihetens vilkår på alvor. I slike verdispørsmål er det ofte en viss avstand mellom skrevne ord og faktisk handling. Her er det en sammenheng. Det gir norske innbyggere en reell følelse av at ordet er fritt.

Den tydelige tilknytningen til utgivelsen av Sataniske vers er også et nytt signal fra Norge til krenkede islamister om at slike krenkelser må imøtegås på annen måte enn med vold.

Torsdag kveld vet vi ennå ikke hva som har skjedd i mysteriet rundt forsvinningen av den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi, men tyrkiske myndigheter er fortsatt tydelige på at han må være likvidert av representanter for islamiststyret i journalistens eget hjemland. Han besøkte det saudiarabiske konsulatet i Istanbul for å ordne noen papirer. Trolig kom han aldri ut i live.

Khashoggi har vært sterkt regimekritisk i sitt virke, og drog i frivillig eksil til USA etter at myndighetene påla ham å slutte både å skrive kommentarer og å bruke twitter. Kronprins Mohammed bin Salman er trolig Saudi Arabias mektigste mann. Det siste året har han brukt enhver anledning til å snakke om modernisering og lemping av landets autoritære og religiøst funderte styresett. Han bør ha alle grunner til å gjøre alvor av dette og få fram sannheten rundt Khashoggis forsvinning.

Voldtekten og drapet på den bulgarske journalisten Viktoria Marinova kan være et rovmord, men det kan også dreie seg om et drap som er motivert ut fra gravejournalistens avsløringer om misbruk av EU-midler. Ytringsfrihetens vilkår i flere østeuropeiske EU-land er under sterkt press. Denne saken krever oppklaring, både fordi den er stygg og fordi det må avklares om det er et nytt angrep på det frie ord.

Journalister, redaktører og andre publisister har for øyeblikket svært vanskelige vilkår i litt for mange verdenshjørner. Dette er problematisk for hvert enkelt samfunn, men også for hele verdenssamfunnet. Norges seine, men tydelige reaksjon i Nygaard-saken bør derfor få stor betydning også utenlands.

Publisert: