Arbeid til alle

LEDER: Kriser som denne både kan og må føre til mye kreativitet for å unngå økonomisk nedsmelting. Men vi må ikke sage over den greina vi sitter på.

Norske bønder vil trenge mye hjelp dersom sesongarbeiderne fra utlandet ikke kommer i år.
  • Leder
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over to år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Bare i løpet av den siste uka har over 140.000 nordmenn registrert seg arbeidsledige hos Nav. Det er uvirkelig, men hver tiende voksne nordmann i arbeidsfør alder er nå arbeidssøkende. I tillegg kommer selvsagt alle som av ulike grunner er uføre.

Det sier seg selv at dette er en situasjon som ikke kan vedvare lenge uten at Norge blir et helt annet samfunn enn det de siste par generasjonene har vent seg til. Velferdsstaten er helt avhengig av et fungerende arbeidsmarked for å få tilstrekkelige inntekter.

Koronapandemien har utløst - og i noen tilfeller avdekket - underliggende problemer i norsk og internasjonal økonomi. Oljeprisfallet ble utløst av overproduksjon og forsterket av en priskrig mellom Saudi-Arabia og Russland. Men pandemien har gitt et brutalt skyv til fallet ved å knekke etterspørselen.

Etter flere år med jevn oppgang i aksjemarkedene ser vi også nå tendenser til en langvarig og kraftig korreksjon, der enorme verdier blir utradert på grunn av at investorene flykter fra markeder og selskaper med høy risiko. Den høyeste prisen betales - som alltid - av utviklingsland som opplever ødeleggende kapitalflukt, men også en liten økonomi som den norske opplever noe av det samme. Dermed raser norske kroner i verdi målt mot de store valutaene.

Det norske næringslivet har på flere områder gjort seg avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Oppdrettsnæringen, landbruket og deler av industrien, samt renholds-, transport- og byggebransjen er eksempler på dette. Hvis krisesituasjonen strekker seg inn i vår og sommer, vil det bli akutt mangel på sesongarbeidere. En rekordsvak krone vil også gjøre det mindre attraktivt for utlendinger å jobbe her.

Dette kan være en mulighet. En anledning til å tilby jobber til dem som er ledige. Men også en potensiell fallgruve. For det sier seg selv at slikt arbeid må lønnes etter en norsk standard, med et norsk prisnivå som målestokk.

Det kan for eksempel bety at maten må bli dyrere. I dag bruker norske husholdninger mindre av inntekten sin på mat enn noen gang i moderne tid. Slik kan det ikke fortsette dersom landbruket skal kunne tjene penger på mer norsk produksjon og flere norske arbeidstakere. Tilsvarende i oppdrettsnæringen.

Både nasjonale og lokale myndigheter bør oppmuntre til kreativitet for å holde samfunnet i gang. Men samtidig se til at de modellene som har gjort Norge til verdens beste samfunn ikke blir gitt på båten i desperasjon.

Det norske næringslivet har på flere områder gjort seg avhengig av utenlandsk arbeidskraft
Publisert: