Stavanger må vurdere byregjering

LEDER: Er parlamentarisme noe for Stavanger kommune? Det bør politikere og administrasjon finne ut av i løpet av høsten.

Leif Arne M. Nilsen fikk kommunestyret med seg på å vurdere innføring av parlamentarisme i Stavanger. Foto: Jan Inge Haga

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

I det siste kommunestyret før ferien fremmet Leif Arne M. Nilsen (Frp) en interpellasjon der han ber om at Stavanger vurderer parlamentarisk styring av byen. Arbeiderpartiets tidligere gruppeleder Cecilie Bjelland luftet samme tanker allerede i forrige periode. Et stort flertall stod bak vedtaket om å be kommunedirektøren forberede en sak om fordeler og ulemper ved å innføre et kommuneråd i Stavanger.

Det må også gjøres juridiske vurderinger, særlig med tanke på hvor fort dette eventuelt kan gjennomføres. Et hinder kan være at saken aldri har vært til behandling i de gamle kommunestyrene i Finnøy og Rennesøy og derfor ikke kan besluttes i inneværende periode.

Bergen og Oslo styres på denne måten, mens Tromsø etter et forsøk, er tilbake på den såkalte formannskapsmodellen. Det politiske arbeidet i en parlamentarisk styrt kommune planlegges og forberedes av et byråd, som normalt er gått ut av flertallet i kommunestyret. I likhet med en statsråd, trenger ikke en byråd være folkevalgt.

I Stavanger er det nå seks partier som utgjør det styrende flertallet i kommunestyret. Hvis disse skulle samlet seg i en kommuneregjering, og alle partier skulle få minst ett «regjeringsmedlem», eller kommuneråd, ville vi fort kommet opp i en regjering med 8–10 medlemmer. Hvis vi følger modellene fra Bergen og Oslo skal disse igjen ha en rådgiver eller kommunesekretær. Dette er i seg selv et argument mot parlamentarisme. Et kommuneråd bør ikke bestå av flere enn 5–6 personer.

En annen ulempe er at det kan øke risikoen for at flere avgjørelser fattes utenfor de formelle politiske organene.

Les også

LEDER: Flertallsarrogansen i Stavanger nådde nye høyder mandag ettermiddag

Formannskap eller kommuneråd – slik forklarer myndighetene forskjellen

Samtidig er kommunen blitt stadig større, vedtak fattes med stadig større hastighet og det er i noen sammenhenger viktig å tydeliggjøre det politiske ansvaret. Ved en parlamentarisk styreordning, vil det bli slutt på at politikere skylder alt som går galt på administrasjonen. En slik ansvarliggjøring er av det gode.

Stavanger har en solid administrasjon, som er nøye med å markere uavhengighet til politikere. Et parlamentarisk styresystem er i enda større grad avhengig av et velfungerende byråkrati. Beslutter Stavanger å endre styreform, vil nettopp den solide kommuneadministrasjonen være viktig å ha i bunn.

Det er den samme administrasjonen som nå skal forberede saken for politikerne. Da vet vi at den er i trygge hender og at vi kan få en god og åpen debatt om hva kommunen er best tjent med i årene som kommer, for denne diskusjonen må vi ta.

Les også

  1. 2015: Stavanger Frp foreslo politisk innstillingsrett

  2. 2016: Rådmannen går sterkt mot Frp’s ønske om å overføre innstillingsretten

  3. Leder i 2016: Hvis Stavanger ønsker å innføre parlamentarisme, må de gjøre det åpent og skikkelig

Publisert:
  1. Cecilie Bjelland
  2. Stavanger kommune
  3. Leif Arne Moi Nilsen
  4. Per Kristian Vareide

Mest lest akkurat nå

  1. Preben Aavitsland: – Vi er inne i pandemiens vanskeligste periode

  2. «Det er nok nå!»

  3. Ida (25) lyktes med å gå ned i vekt og holde den. Her er seks feil mange gjør.

  4. Ordførerne er bekymret, men håper å unngå nye, lokale tiltak

  5. Hjerneforsker Marianne Fyhn: – Det er forskjell på menns og kvinners hjerne

  6. Regjeringsvedtak tvinger kvinnene til å legge ned bedriften sin