Diplomati mens barna dør

LEDER: En militær opptrapping mellom Syria og Tyrkia, midt i en pågående humanitær katastrofe, er det siste Midtøsten trenger nå. Jens Stoltenberg gjør rett i å mane Tyrkia til å besinne seg.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

De siste dagene har den allerede eksplosive situasjonen i den syriske Idlib-provinsen på grensa mot Tyrkia tilspisset seg ytterligere. Tirsdag ble minst 33 tyrkiske soldater drept i et flyangrep i provinsen, et angrep de fleste observatører mener at syriske regjeringsstyrker sto bak.

Den viktigste sponsoren til den syriske diktatoren Bashar al-Assad, Russland, var raskt ute med å plassere skylden for tapet av de tyrkiske soldatene på Tyrkia. Ifølge det russiske forsvarsdepartementet var de tyrkiske soldatene som ble drept, i samarbeid med en islamistisk milits, og at det var denne militsen som var det egentlige målet for rakettangrepet.

Hendelsen har ført til enda en krise i forholdet mellom den regionale stormakten Tyrkia, det syriske regimet og de globale stormaktene som støtter hver sin side i konflikten.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har allerede i lang tid utført diplomatiske balansekunster i regionen. Tyrkia er ikke bare medlem i forsvarsalliansen; landet har enorm strategisk betydning både på grunn av sin beliggenhet (det grenser til både Syria, Irak og Iran), men også fordi Tyrkia under president Erdogan har beveget seg med faste skritt mot et diktatur.

Stoltenberg har fordømt det syriske angrepet, men samtidig har han på det sterkeste oppfordret Tyrkia til å besinne seg og trappe ned sin militære aktivitet i nabolandet. Helt siden Tyrkia innledet sin offensiv ved å sende styrker inn i Syria i oktober, har det blitt rapportert om samarbeid mellom tyrkiske styrker og islamistiske terrorgrupper som kjemper mot de kurdiske styrkene i området.

USAs president Donald Trump fikk velfortjent fordømmelse for sitt svik mot sine tidligere kurdiske allierte da han godkjente den tyrkiske offensiven etter en telefonsamtale med sin kollega Erdogan i oktober i fjor, og utviklingen i ettertid har dessverre gitt kritikerne rett. Det er reell fare for at en svekket kurdisk makt i området bereder grunnen for en ny oppblomstring av IS og tilknyttede terrorgrupper.

Den humanitære situasjonen i Idlib er forferdelig. Aktive militære operasjoner i området gjør at det er farlig og til dels umulig å få inn nødhjelp. Vinterkulda tar daglig liv. Flyktninger må klare seg uten selv de mest elementære sanitærforhold. Barn sulter i hjel.

Jens Stoltenberg må gjøre den jobben USA ikke vil gjøre, og bruke alle sine diplomatiske evner for å hindre en større humanitær katastrofe i en region som allerede er offer for et skittent stormaktsspill.