«Alle» vil ha Erna

Det går opp og ned her i verden, det kan Høyre-leder Erna Solberg fortelle mye om. Hun som for fire år siden ble beskyldt for å være selve problemet på partiets tornefulle vei mot regjeringskontorene, er nå mer populær enn statsministeren.

Publisert: Publisert:

Erna Solberg er for øyeblikket opposisjonens ubestridte leder. Foto: Vegard Grøtt, Scanpix

  • Leder
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

ERNA SOLBERG omfavnes både av sine egne og av velgerne. I helgen ønsket Oslo Høyre henne velkommen med sangen «She's a lady» og stående applaus. Hun ble introdusert som Norges neste statsminister.

Akkurat det er mer sannsynlig enn noen gang før. 34 prosent mener Erna Solberg er bedre egnet enn Ap-leder Jens Stoltenberg som statsminister, ifølge en måling som ble offentliggjort i går. 31 prosent foretrekker Stoltenberg.

Høyre kan regne med at velgerne kan komme til å kreve flere og tydeligere svar før valget.

Det er først og fremst på Vestlandet, og på Sørlandet, velgerne flokker seg rundt Erna Solberg. Når hun denne uken kommer til Stavanger der hun blant annet skal besøke Næringsforeningen, er det til sine egne hun kommer. Høyre har lykkes med å skape en forestilling om at den rød-grønne regjeringen er fremmed for den vestlandske entreprenør— og frivillighetskulturen, samtidig som partiet tjener på en virkelighetsbeskrivelse som har som utgangspunkt at det er vår region som skaper den velstanden andre nyter godt av.

DET ER BESNÆRENDE FÅ LØFTER om politiske endringer i retorikken Erna Solberg bruker når hun frir til velgerne. Hun snakker gjerne om de fire hovedpunktene for Høyre i årets valgkamp: Kunnskapsskolen, nye og trygge arbeidsplasser, større valgfrihet i helsevesenet, og vei og kollektivtrafikk. Ikke på noen av disse områdene utfordrer hun grunnleggende den rådende politikken. Erna Solberg beskriver for eksempel ikke lenger den offentlige skolen som en katastrofe som bare kan bli bedre ved at kommersielle private krefter slippes løs, like lite som private lenger er eldreomsorgens frelsere.

Denne strategien virker godt, så langt. Solberg formelig stråler av tilfredshet når hun tirrer på seg rød-grønne politikere som i stadig mer irriterte ordelag beskriver følgene av politiske endringer de påstår Høyre står for, men som Solberg selv ikke lenger fører til torgs. På den måten tvinger hun sine motstandere inn i et farvann de behersker dårlig.

DET ER LIKEVEL ET ÅPENT SPØRSMÅL om det holder fram til målstreken. Selv om det ikke uttales, øker Høyre nå den politiske avstanden til Fremskrittspartiet som krever til dels omfattende systemendringer. Og selv om et regjeringsfellesskap derved blir mer fristende for sentrum, og særlig KrF, må Høyre regne med at velgerne kan komme til å kreve flere og tydeligere svar før valget.

Publisert:
  1. Ledelse