Sylvi med hundefløyta

AFTENBLADET MENER: Dersom Sylvi Listhaugs krav om norsktalende helsearbeidere skal bli noe mer enn lett innpakket fremmedfrykt, må kravet følges opp med penger til norskopplæring.

Utenlandske arbeidstakere bør kunne nok norsk til å kommunisere med pasienter i helse- og omsorgsyrker. Da må opplæringen styrkes kraftig, mener Aftenbladet. Foto: Fredrik Refvem

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Det norske helsevesenet er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Uten arbeidsinnvandring er det ikke nok av verken leger, sykepleiere eller pleiemedhjelpere. Dessuten er ufaglært arbeidskraft i omsorgen en helt nødvendig inngang til arbeidslivet for mange nyankomne flyktninger og deres familiemedlemmer.

Det er i utgangspunktet enkelt å være enig med Frp og deres påtroppende leder Sylvi Listhaug i at det bør stilles krav til norskkunnskaper for dem som har pasientkontakt.

«På samme måte som for skole og barnehager, må vi ha nasjonale krav til norskkunnskap i eldreomsorg og helsetjenesten», sier Sylvi Listhaug.

– Vi ønsker en kartlegging av ansatte, om de kan godt nok norsk. Hvis ikke må de få opplæring, og så må det munne ut i en test der de må bestå noen krav for å kunne jobbe i disse tjenestene, sier hun til NRK.

Som så mange andre av Frps utspill som tangerer innvandringsspørsmål, er det ikke til å komme forbi at også dette benytter seg av den såkalte «hundefløyta». Dette er et uttrykk som beskriver utsagn som, selv om de ikke er verken rasistiske eller fremmedfiendtlige i seg selv, spiller på nettopp slike følelser hos en del av målgruppen.

Det finnes dessverre altfor mange eksempler på fremmedfrykt og rasisme, der krav om språkkunnskap og kulturell tilpasning brukes som et virkemiddel for det egentlige siktemålet: Å hindre at bestemte mennesker får jobben. Mange i Stavanger vil huske den uverdige saken der styret ved Blidensol sykehjem i Stavanger forsøkte å forby ansatte å bruke skaut i et dårlig skjult forsøk på å hindre muslimske kvinner i å jobbe der.

Når det er sagt, er det altså mange gode grunner til at ansatte i helse- og omsorgsyrker har språkkunnskaper nok til å kunne forstå hva pasientene sier, og vice versa. Dette handler selvsagt om pasientsikkerhet, men også om omsorg. Pasienter og brukere av norske helsetjenester skal ha krav på å kunne kommunisere på norsk, både muntlig og skriftlig.

Derfor må et krav om norskkunnskaper selvsagt pares med en kraftig økning i bevilgingene til språkopplæring. Dette krever økte budsjetter, noe vi tar som en selvfølge at Frp vil ta til orde for i neste omgang.

Uten politisk vilje til å sette utenlandske helsearbeidere som ikke behersker norsk i stand til det, er et slikt utspill som dette ikke mer enn et slag i luften og i verste fall et anstøt til mer fremmedfrykt. Norsk helsevesen trenger disse ansatte, og de fortjener takknemlighet for den jobben de gjør.

Pasienter og brukere av norske helsetjenester skal ha krav på å kunne kommunisere på norsk, både muntlig og skriftlig

Les også

  1. Regjeringen vil skjerpe kravene til muntlig norsk for å få statsborgerskap

  2. Får ikke gå med hijab på jobb

  3. Ordføreren: Blidensol må snu, hijabforbud uakseptabelt

  4. Norskopplæringen til de svakeste innvandrerkvinnene i fare etter budsjettsmell

  5. Høsten 2020 fikk 9.500 elever færre undervisningstimer enn de hadde krav på

Publisert:
  1. Norskopplæring
  2. Eldreomsorg
  3. Helsepolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Dette huset på Røyneberg har en 350 kvadratmeter stor underjordisk garasje med heis

  2. – Andre stjerner legger gjerne ut bilder av seg selv i privatfly eller flotte biler

  3. 37 nye smittede på Nord-Jæren siste døgn

  4. Ap-leder Jonas Gahr Støre pakket partiets abortvedtak inn i bomull. Det er på alle måter uklokt, mener Aftenbladet

  5. – Ønsker vi en grunnskole som må reklamere for å få elever?

  6. Grasbrann ved Bogafjell raskt slukket