Det må koste

AFTENBLADET MENER: Onsdag legger bøndene fram sitt krav til jordbruksoppgjøret. Det er mange og viktige grunner til at regjeringen må komme dem i møte.

Onsdag får landbruksminister Sandra Borch (Sp) bøndenes krav til årets jordbruksoppgjør.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Skyhøye kostnader på diesel, gjødsel og strøm driver kostnadene gjennom taket for mange bønder. Mens bøndenes inntekter er beregnet til å øke med 3 prosent, øker kostnadene med 11 prosent. Når gapet mellom bøndenes inntekter og andre yrkesgruppers lønninger alt er stort, kan dette velte hele lasset for mange. Og det er maten vår som er på det lasset.

Alt i fredelige oktober i fjor, fikk jordbruket ekstra midler for å kompensere for kraftig økte kostnader. For alt i fjor steg prisene på gjødsel med 89 prosent, i år med 72 nye prosent. Diesel? 15 prosent i fjor, 27 prosent i år. Strøm? 88 prosent i fjor. Hvordan det siste ser ut i år, kommer an på hva som skjer med strømstøtten.

Les også

Uvanlig mange kyr sendes til slakt – mange bønder gir opp

Regjeringen har i Hurdalsplattformen - også den fra fredelige oktober 2021 - lovet at de skal tette igjen inntektsgapet mellom bøndene og andre yrkesgrupper. Og de skal sørge for at vi blir selvforsynte med 50 prosent av maten vår. I 2020 lå det på 40 prosent, i det ekstreme tørkeåret 2018, var vi nede på rundt 30.

Senterpartiet har bygget seg opp som stemmen for levende distrikter. Grasrota i partiet har tradisjonelt vært bøndene. Legger vi til løftene fra regjeringen, må regjeringen grave dypt i lommene, bare for å ta vare på egen troverdighet. De må kompensere bøndene for de ekstremt høye kostnadene, og de må begynne på et løp som skal tette inntektsgapet, slik de har lovet.

Nationen har regnet seg fram til at kravet fra bøndenes organisasjoner bør ligge på over ti milliarder, skal det reflektere situasjonen.

Da har vi ennå ikke snakket om krigen, selv om den ligger som en mørk driver av kostnadene. I krigen ligger det største alvoret. Russland og Ukraina er blant de største matprodusentene i verden. Det gjelder korn, mais, solsikkeolje. Sanksjonene mot Russland og Hviterussland driver både gass- og gjødselpriser oppover. Til sammen gjør krigen det både helt nødvendig og svært vanskelig å skru opp matproduksjonen i andre land.

Les også

Krigen kan gi matprissjokk: – Fryktelig mange jokere

Krigen har gjort det tydelig at egen matproduksjon er en del av sikkerheten og beredskapen vår. Og den er sårbar.

Sikkerhetssituasjonen har gitt stor forståelse for flere milliarder ekstra til forsvaret. Både innad i regjeringen, på Stortinget, og ute blant folk.

Forståelsen for å sikre matproduksjonen vår er nok også mye større nå enn i fredeligere år. Men det kommer til å koste, og de pengene skal tas fra et sted.

Bøndene har alvorlig gode grunner til å komme med høye krav. Regjeringen bør ha rygg til å bære dem. De har selv lagt opp til det, alt før krigen blottstilte alvoret i sikker matproduksjon for oss alle.

Les også

  1. En påminning om å holde oppe vår egen matproduksjon

  2. De fleste ser at i akutte kriser blir noen ting vik­tigere enn andre vik­tige ting. Frp vil heller score billige poeng

  3. Risikerer vi mat­mangel i Norge?

Publisert:
  1. Hurdalsplattformen
  2. Jordbruksoppgjøret

Mest lest akkurat nå

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  3. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  4. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»

  5. Tea Egenæs elsker 60-talls­huset i Stav­anger: – Alt tre­verket gir den gode atmos­færen og sær­preget

  6. 31 trafikk­drepte på samme tid i fjor – 60 nå: Kaller inn til krise­møte