Knute på tråden

AFTENBLADET MENER: Tyrkia, Sverige og Nato har felles interesser. Men Erdogans største interesse er å vinne valget i mai.

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Det kan framstå som meningsløst, slik den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan holder på. Han stiller seg i veien for svensk medlemskap i Nato, fordi regjeringen i Stockholm lar være å utlevere personer som Erdogan påstår er terrorister. Han vet at Stockholm ikke kan levere på bestillingen hans, fordi det ville være brudd på svensk lov og rett.

Samtidig fortviler den svenske statsministeren Ulf Kristersson over banale handlinger som er lissepasninger til den tyrkiske presidenten. En svensk/dansk ytre-høyre-provokatør satt koranen i brann foran den tyrkiske ambassaden i Sverige, og en gruppe kurdere hengte opp ei Erdogan-dokke ved Stockholms rådhus.

Ingen andre spørsmål er like viktige nasjonalt og sikkerhetsmessig for Sverige som Nato-medlemskap, ifølge statsministeren.

Provokasjonene i Stockholm er gavepakker til Erdogan. Den nasjonalkonservative tyrkiske presidenten er på valg 14. mai. Han må bruke tiden fram til valgdagen på å overbevise velgerne om at han - og bare han - er den sterke mannen som kan lede landet ut av en dyp økonomisk krise. Da passer det fint å konstruere en internasjonal konflikt som kan samle nasjonen i en oss mot dem-situasjon.

Når Nato-sjef Jens Stoltenberg går langt i å forstå Erdogans posisjon i denne saken, er det fordi Tyrkia er Nato-landet som opplever flest terroraksjoner. Flere tusen liv er gått tapt i Tyrkias kamp mot kurdiske opprørere, og det er ingen hemmelighet at flere kurdiske nasjonalister har fått asyl i Sverige.

Det er likevel uakseptabelt at Erdogan tar Nato som gissel i sin egen valgkamp. Han får lov til det, uten at vestlige ledere legger press på ham fordi forsvarsalliansen behøver Tyrkia. Det er bare å ta en titt på kartet for å forstå det. Landet ligger som en bro mellom Europa og Midtøsten, og er i tillegg gjennomfartsåre for all skipstrafikk inn og ut av Svartehavet.

Samtidig behøver Tyrkia Nato. Hvis Erdogan hadde forankret landet mot Russland, kunne generalene begått statskupp. Det sterke, tyrkiske forsvaret er vestorientert og sekulært, og en orientering mot de turbulente statene i Midtøsten er heller ikke noe alternativ.

Det tyrkiske luftforsvaret har bedt om å få kjøpe modifiserte F-16-fly fra USA. Her har amerikanerne et pressmiddel, hvis de tør å bruke det. I mellomtiden kan vi alle smøre oss med tålmodighet, ikke minst kan svenskene gjøre det, og håpe at Erdogan taper det som ligger an til å bli en thriller av et valg til våren.