En ny virkelighet

LEDER: Europas nye virkelighet setter politikere og politiske partier på prøve. Det er nødvendig med et omfattende programarbeid i partiene for å møte nye, internasjonale utfordringer.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen setter samtidig klimakrisen i et nytt, tydeligere og enda mer avslørende lys. De økonomiske utfordringene er kraftige over hele verden, og det skjer i et globalt politisk klima som fortsatt er preget av en dyp konflikt mellom de to stormaktene Kina og USA.

Pandemien er ikke over, og knapphet på energi og matvarer kan snart bli mer påtrengende. Flyktningkrise har vi hatt en tid, og den forsterkes av både krig, økonomiske utfordringer og mangel på muligheter for å kunne leve av eget arbeid.

Neste år er det lokalvalg, og de politiske partiene skal først og fremst meisle ut sine programmer for styringen av kommuner og fylkeskommuner. Men det skjer i en situasjon der de internasjonale utfordringene vil være de mest presserende.

Allerede under landsmøtene denne våren løftet MDG og Høyre fram spørsmålet om norsk EU-medlemskap. Det spørsmålet vil kunne prege landsmøte-våren 2023 for alle partiene. Innen den tid har Sverige og Finland blitt Nato-medlemmer. Det gir en helt annen dynamikk inn i det nordiske samarbeidet i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. EUs rolle og tyngde i sikkerhetspolitiske spørsmål har vi fått demonstrert de månedene krigen i Ukraina har vart.

Fem nordiske land blir Nato-medlemmer og vil samordne seg innen alliansen, men bare tre av dem har fullt medlemskap i EU.

FN vil også bli satt under lupen. Hvilken rolle skal verdensorganisasjonen spille framover, og hvordan skal arbeidet organiseres? Er dagens system med et sikkerhetsråd dominert av de sterkeste landene den beste løsningen? Og hva med WHO, verdens helseorganisasjon? Får vi mer eller mindre proteksjonisme i tiden som kommer, og hvilken rolle kan organisasjonen i så fall spille? Trengs det nytenking også her?

Svarene vil være ulike, men det er viktig at slike spørsmål løftes i og av de politiske partiene. Det vil føre til en periode der internasjonale utfordringer vil oppleves som mer betydningsfulle enn noen av våre hjemlige og tradisjonelle diskusjoner.

Verden trenger mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre. Og det er viktig for et land som Norge å være langt framme i slike diskusjoner. Da trenger vi tydelige, politiske bærere av disse nye utfordringene.