Hva med neste OL, og neste?

AFTENBLADET MENER: Store kostnader har ført til at tradisjonelle vintersportsland ikke lenger ønsket å arrangere OL. Etter OL i Kina kan vi tro på endringer.

I Genting Snow Park i Zhangjiakou holdes freestyle- og snøbrettkonkurransene under vinter OL i Beijing.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Fredag starter vinter-OL i Beijing. For mange byer er det å arrangere OL noe de gjør bare en gang. Men for den kinesiske hovedstaden er det andre gang de er vertsby for et OL. Forrige gang var i 2008, da de arrangerte sommer-OL.

Det blir et annerledes vinter-OL. For Beijing og byene Yanqing og Zhangjiakou, der de fleste skiøvelsene vil finne sted, har vanligvis nesten ikke snø om vinteren. Derfor vil disse olympiske lekene stort sett foregå på kunstsnø. Gjennomsnittstemperaturen i området i februar er på 42 minusgrader.

Kina er helt klart ingen vintersportsnasjon. I NRKs Brennpunkt kom det fram at som en del av avtalen som skulle normalisere forholdet mellom Norge og Kina, forpliktet Norge seg til å hjelpe kineserne til å bli gode på ski. Kina skulle få tilgang på norsk kompetanse, trenere og ledere og på kort tid bli en skinasjon. Slik gikk det ikke. Og Kina er fremdeles ikke en skinasjon.

Så hvorfor ble Beijing valgt som arrangør av årets vinter-OL?

Da vinterlekene ble tildelt i 2015 var det bare to byer som konkurrerte om å bli arrangør – Beijing og Almaty i Kasakhstan. Sistnevnte har både bedre vinterforhold og geografi, men det som manglet var penger og infrastruktur.

Med 44 mot 40 stemmer bestemte den Internasjonale olympiske komité (IOC) seg for at Beijing derfor var et tryggere valg. Europeiske land, inkludert Norge, som IOC hadde håpet skulle søke hadde trukket seg på grunn av de store kostnaden det etter hvert har medført å arrangere OL.

I 2014 brukte Russland 21,9 milliarder dollar på sitt vinter-OL i Sotsji. Til sammenligning kostet OL i Lillehammer 13,9 milliarder kroner.

Årets OL er også omdiskutert på grunn av Kinas brudd på menneskerettighetene. Blant land som ikke vil sende offisielle representanter til Beijing som del av en diplomatisk boikott er USA, Storbritannia, Canada og Danmark.

At OL ikke bare kunne fortsette i dette formatet, tok IOC inn over seg i 2014. Framover skal lekene spres, kostnadene skal ned, og man skal bruke det man har. Dette er nedfelt i IOCs Agenda 2020. I 2026 skal de to nord-italienske byen Milano og Cortina være arrangører, i 2030 er tidligere OL-byer som Sapporo, Salt Lake City og Vancouver blant søkerne.

Så gjenstår det å se om komiteen og landene klarer å holde seg til dette, og ikke faller for fristelsen til å kjøre på med stadig dyrere, flottere og større.

Det er virkelig å håpe, så man ikke igjen ender i en situasjon der de eneste som vil arrangere OL er tvilsomme regimer med interesse av å bruke det til «sportsvasking» av brudd på menneskerettigheter.

At det etter hvert vil forventes at også Norge tar ansvar som arrangør eller medarrangør, er ikke urimelig. Den diskusjonen vil komme.

Publisert: