Jordbærbesvær kan gi knapphetskrise

AFTENBLADET MENER: Dyrking av bær og grønnsaker er blitt en helårsgeskjeft. Det har gjort landbruket ekstra sårbart under pandemien.

Hvem skal plukke bærene som modnes utenfor skoleferien? Her går Ida Dybing ved Nibio løs på oppgaven. Foto: Geir Sveen

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Forrige uke var det tendenser til munnhuggeri i Stortinget. Ap’s landbrukspolitiske talsperson Nils Kristen Sandtrøen ville ha Nav ut på skolene og rekruttere jordbærplukkere, men ble avvist av landbruksminister Olaug Bollestad (KrF).

Hun vil bidra til å tilrettelegge for at ungdom får arbeid i landbruket, men mener at langsiktige tiltak er viktigere i en stadig mer industrialisert og maskinkrevende bransje.

Begge har gode poenger, men situasjonen er satt på spissen dette året. Ekstraordinære innreiserestriksjoner gjør at landbruket ikke kan hente inn den nødvendige hjelpen fra utlandet.

Før ble høstferien kalt potetferie i store deler av landet. Skolebarna fikk fri for å hjelpe til med å hente opp poteter i en konsentrert potetsesong. Nå strekker potetsesongen seg over et langt større tidsrom og det fins ikke lenger «vanlige poteter». Alle har et navn, en egenskap og et eget intervall for når de kan hentes opp av jorden.

Det samme gjelder for tomater, agurker og jordbær. De modnes hele tiden. Tirsdag brakte Aftenbladet en reportasje fra Norsk institutt for bioøkonomi på Særheim i Klepp. Der startet de jordbærhøstingen 30. mars. Selv om dette er et forsøk, er det en klar indikasjon på at norske jordbær blir allment tilgjengelige på stadig tidligere tidspunkter. Tidspunkter der skoleelever ikke har fri.

Innreisereglene gjør at jordbærdyrkerne i år ikke kan hente sine faste jordbærplukkere, som svært ofte har kommet fra land i Øst-Europa. Flere står midt i en akutt mangel på både arbeidskraft og kompetanse. Også det sistnevnte er en utfordring. Markedets stadig mer sofistikerte krav til landbruksproduktene, stiller også stadig større krav til dem som arbeider med dem. På dette punktet har Bollestad rett i at det er en langsiktig satsing som trengs.

Det må selvsagt ikke underslås at det ligger et kostnadsperspektiv i at det å hente utenlandsk arbeidskraft. Dette handler også om lønnsnivå og om å få forbrukerne til å forstå at de må betale mer for kortreist mat.

Samtidig tydeliggjør situasjonen hvor viktig det er med grenser med god flyt av varer, tjenester og arbeidskraft. Dette bør være normalsituasjonen, selv om vi kan gjøre mer når det gjelder selvberging. Siden vi dessverre ikke har klart øvelsen med selvdisiplin godt nok, har vi fått en uønsket importsmitte med påfølgende svært uønskede regler. Dette rammer hardt og gir også enkelte urimelige utslag. Det er ikke utenkelig at det blir knapphet på norske bær og grønnsaker i år og vi regner med at arbeidet med gode kompensasjonsordninger er i gang.

Les også

  1. Smitten går nedover på Nord-Jæren - men det er neppe nok

  2. Her er en koronanyhet som bare bringer glede

Publisert:
  1. Olaug Bollestad
  2. Koronaviruset
  3. Landbruk
  4. Poteter
  5. Bioøkonomi

Mest lest akkurat nå

  1. Full fyr på dagens Viking-trening

  2. Tidligere politiker dømt til fengsel i fem måneder

  3. 32 nye personer smittet på Nord-Jæren

  4. Vikings nye trenerduo: – Vi tar ikke et steg opp blant de beste om vi fort­setter slik

  5. – Den sterke, fryktbaserte kommunikasjonen som vi får mye av fra myndighetene nå for tiden, gjør noe med oss

  6. Endelig! En konsert! Med folk!