Psykisk helsevern må styrkes

AFTENBLADET MENER: Regjeringens tiltak for de mest sårbare kan hjelpe på kort sikt.

Tirsdag la finansminister Jan Tore Sanner (H) fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Bildet er fra en pressekonferanse i januar.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Koronapandemien har på mange måter forsterket og synliggjort sider ved samfunnet som alt var der fra før. De som alt var mest sårbare, har blitt hardest rammet. De som alt var tunge rusmisbrukere, ruser seg mer enn før. De barna som alt hadde det vanskelig hjemme, har fått det enda vanskeligere når andre og tryggere steder stengte. Presset på Barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger ved sykehusene våre var alt stort. Under pandemien har vi hørt fagfolkene rope varsku om økningen. Barna er yngre, og lidelsene de kommer med, som spiseforstyrrelser, angst og tvangstanker, er mer alvorlige.

«Vi er ikke bedre enn andre. Det er en sosial skjevfordeling av psykisk uhelse, selv om det ikke er så synlig», sier psykolog Peder Kjøs, som i vår ledet arbeidet med en rapport om vår psykiske helse under pandemien.

Utvalget fikk bare seks uker på jobben, det er altfor kort til å komme med dyptpløyende forslag. De pekte på at de som slet fra før, har fått det verre, mens de fleste av oss ikke har blitt psykisk syke av pandemien og alle tiltakene - vi har fått redusert livskvaliteten vår.

Tiltakene de foreslo, 31 i tallet, var først og fremst lavterskeltilbud. De ville styrke samarbeidet mellom kommuner og frivillige organisasjoner, styrke fritidstilbudet for barn og unge, sørge for at organisasjonene kan invitere til aktiviteter og ferietilbud, for aleneboende unge, og for eldre. De vil styrke kommunenes psykososiale team, og midlertidig styrke behandlingstilbudene innen psykisk helsevern. Og de mener kommunene bør forpliktes til å bygge ut lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp til barn og unge.

Tirsdag kom pengene fra regjeringen, da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Til sammen 900 millioner kroner ekstra skal brukes. Blant annet går 150 millioner til nettopp å styrke behandlingstilbudet innen psykisk helse for å gi bedre lavterskeltilbud, de setter av 260 millioner rettet mot vold og overgrep, og 296 millioner ekstra for at elever som har mistet mye faglig, skal få tatt seg inn igjen.

Om det er nok, og om det treffer godt nok, gjenstår å se. Langtidsvirkningen av nedstenging, av isolasjon, av arbeidsledighet og av ikke å kunne støtte seg på tilbud, aktiviteter og andre mennesker slik man kunne før pandemien, kjenner vi ennå ikke.

Koronaen har vist oss at det er lenge igjen før psykisk sykdom får samme plass i helsetjenesten som annen sykdom. Det anerkjenner også politikere fra venstre til høyre. Det ligger et stort og nødvendig arbeid foran dem.

Publisert:
  1. Psykisk helse
  2. Psykisk helsevern
  3. Revidert nasjonalbudsjett
  4. Peder Kjøs

Mest lest akkurat nå

  1. Ingenting rocket på Sandnes’ nye festplass

  2. Veton Berisha etter hat tricket: – Serie­gull med Viking ville vært det største

  3. Hele livet lurte Tor på hva som skjedde da faren styrtet i døden med jager­fly. Så opprettet kona en hemmelig kon­takt

  4. Gikk fra Sandnes til Kristiansand av én spesiell grunn: – Det har vært litt av en tur

  5. Da det var trøbbel med skoene i «Skal vi danse», visste hun at løsningen lå i Hillevåg

  6. Mia Gundersen og Espen Hana er aller best når de får skuldrene ned, puppene opp og herjer med seg selv