Indianer-Jensen og de krenkede

LEDER: Mye ved Siv Jensen bør provosere venstresida. Indianerkostyme er ikke blant dette. Folk må holde opp med å bli så krenket hele tiden.

Høstfesten i Finansdepartementet ble en anledning for finansminister Siv Jensen (Frp) til å leve ut drømmen om å være indianerprinsesse. Noen ble rasende. Krenkelseshysteriet brer om seg. Foto: Skjermdump fra Instagram

  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Det skjer stadig oftere. En eller annen hendelse får det til å ta fyr i debatten, og da særlig i sosiale medier og på blogger. Noe har krenket noen, og de skriker opp om at dette burde vedkommende ikke ha gjort. Noen ganger går de lenger, og hevder at dette burde vært forbudt.

Da Siv Jensen, som til daglig er leder i Fremskrittspartiet og finansminister i Norge, i helgen kledde seg ut som indianer for å dra på kostymefest i Finansdepartementet, ble det sjau igjen.

– Sårende for urfolk

Kulturell appropriasjon kalles det nemlig, når hvite, privilegerte ikler seg kostymer eller legger til seg skikker som forbindes med andre, og presumptivt undertrykte, kulturer. Det mest kjente eksempelet på slik provoserende adferd er den såkalte «blackface», der hvite framstår som svarte, med skosverte i fjeset og overdrevent røde og tykke lepper.

Sametingspresident Aili Keskitalo (Norske samers riksforbund) rykket ut som representant for verdens urfolk med beskjed om at dette burde Jensen ikke gjort, og fikk støtte fra mange.

Snakk mer om sak, og mindre om følelser

Keskitalo finner det provoserende at Jensen, som politisk ansvarlig for Oljefondets investeringer i prosjekter som truer urfolks rettigheter, kler seg ut som en representant for de samme urfolkene.

Krenkelseskulturen

Det er Keskitalo selvsagt i sin fulle rett til å si, men det er vår ærlige mening at hun burde legge mer inn på å bekjempe politikken enn kostymet.
Krenkelseskulturen, kaller noen det, når stadig flere tar til orde for å forby ytringer de føler seg støtt av. Eller når den offentlige debatten blir styrt av hva folk "føler" om ulike temaer. Selv erfarne samfunnsdebattanter argumenterer stadig oftere ut fra en følelse. Man er krenket, såret, lei seg.

Ved enkelte amerikanske universiteter har denne krenkelseskulturen blitt så påtrengende at studenter kan forlange at ledelsen går til ytterligheter for å beskytte dem mot inntrykk de ikke ønsker å bli utsatt for. Mange blir så urolige av å høre meninger som går på tvers av deres egne, at de påstår at de blir syke av det. Dermed blir foredragsholdere med kontroversielle meninger nektet adgang til å snakke, eller pensum endret slik at studentene ikke skal måtte utsettes for innhold de blir lei seg av.

Vi må rett og slett unngå slike tilstander i Norge. Snakk mer om sak, og mindre om følelser.

Publisert:
  1. Debatt
  2. Debattkultur

Mest lest akkurat nå

  1. Over natten ble denne grusbanen til en perfekt isflate. Hvem som har laget den er et mysterium

  2. Saktegående trafikk og lange køer ved Sinnes

  3. E134: Bil i vannet ved Ølensvåg

  4. Folkehelse­instituttet bommet kraftig på smitte­tall i julen

  5. Da Line Flesjaa ble syk, flyttet familien til hytta. Det ble et lykkelig valg

  6. Sola vurderer å trekke seg fra lokalt sam­arbeid hvis skjenke­stoppen videre­føres lokalt