Påtalemyndighetens uavhengighet må styrkes

LEDER: Få uker før riksadvokat Tor-Aksel Busch (69) går av, høster han en av sine største seirer. Det skjer utenfor rettssalen.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch får en viktig lovendring i avskjedsgave.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

For i slutten av forrige måned fremmet regjeringen en proposisjon for Stortinget med forslag om å lovfeste påtalemyndighetenes uavhengighet. Det skjer gjennom en endring i straffeprosessloven, som etter all sannsynlighet blir vedtatt omtrent samtidig med at Busch går av 1. november.

Politisk kontroll av riksadvokatembetet og resten av påtalemyndigheten er først og fremst en teoretisk mulighet i Norge, men regjeringen har mulighet til å instruere embetet i enkeltsaker. Formelt har dette aldri skjedd, og på Buschs 22 år lange vakt har det skjedd en tydeliggjøring av påtalemyndighetens uavhengighet.

Det gjelder både i enkeltsaker, men også i generelle rettspolitiske debatter og i høringsuttalelser, der riksadvokaten har framhevet verdien av den liberale rettsstat. Blant annet har han slaktet flere forslag om høyere straffer. I 2013 kom det meget krass kritikk mot den såkalte politianalysen. Sist vinter så vi verdien av å ha en riksadvokat fristilt fra den politiske ledelsen, da det ble tatt ut siktelse mot den daværende justisministerens kone.

Les også

Det som har fungert i Wara-saken

Vi er slett ikke enige i alt som kommer fra riksadvokatens kontor, men Busch har vår fulle støtte både i sitt forsvar for rettsstaten, men også fordi han uten å gå lei, og uten respekt, har kastet seg ut i de viktige kriminalpolitiske diskusjonene.

At lovendringen kommer nå, har ikke bare med press innenfra å gjøre. Det handler også om en form for EU-tilpasning, etter en dom i EUs storkammer i vår. Men Norge hadde allerede i lang tid forberedt en endring.

Det går an å stille spørsmål ved om det er nødvendig å lovfeste dette når vi har en over 100 år lang tradisjon for at politikerne ikke blander seg opp i påtalemyndighetens beslutninger. Ja, det ville sannsynligvis vært kort vei fra en slik innblanding til regjeringskrise. Samtidig skal vi ikke se oss så langt bak skulderen for å se hvor fort land vi liker å sammenligne oss med har fjernet seg fra uavhengighetsprinsipper, både på den ene og den andre arenaen. Stadig flere statsledere med autoritære trekk blander seg borti saker de burde holde seg unna.

Så slike ordninger må innføres under stabile forhold, når det ikke ser ut til at vi har bruk for dem. I Norge bør vi faktisk gå enda lenger enn å endre straffeprosessloven. Påtalemyndighetens uavhengighet må også inn i Grunnloven, som Busch selv har foreslått. Bestemmelsen vil passe inn i paragraf 96, som blant annet fastslår at ingen kan dømmes uten etter lov. Den etterfølger bestemmelsen om domstolenes uavhengighet og vil være både en logisk og nødvendig endring.

Busch fikk rettssikkerhetsprisen: «Han har heist varselflagget når utslag av politiske myndigheters behov for å utvise handlekraft har gått for langt i å utfordre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper»

Les også

  1. Vi må ikke gjeninnføre livsvarig fengsel

  2. Kommentar: Misbruk av begrep som «den alminnelige rettsfølelse» har ført til at straffenivået i Norge har løpt løpsk det siste tiåret.

Publisert:
  1. Tor-Aksel Busch
  2. Leder
  3. Grunnloven

Mest lest akkurat nå

  1. – Fest løse gjenstander

  2. Viking-tilskuer utestengt etter rasistiske rop mot Glimt-spiller

  3. Møt rogalendingene som forlater regjeringsapparatet

  4. Dette anlegget kan snart gi deg høyere strømpris

  5. Viking-talenter tatt ut på landslaget

  6. – Politiet hadde ikke tid til å komme