Kvinnene dominerer akademia

AFTENBLADET MENER: Kvinnene er i ferd med å utkonkurrere menn på høyere utdanning i Norge. Hadde det vært omvendt, ville det ha blitt sett på som en krise.

Fra semesterstart ved UiS i 2018. Langt flere kvinner enn menn tas opp som studenter ved de mest populære studiene i Norge.
  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:

Høyere utdanning er i ferd med å bli et kvinnelig domene i Norge. Særlig innen de mest populære utdanningsløpene er kvinneandelen svært høy. Dette er ikke nytt, slik har det vært i alle fall de siste ti årene. Endringene fra år til år fra 2012 til i dag er ikke store, men viser en stor og svakt stigende kvinneandel totalt sett, og en helt dominerende kvinneandel på en rekke utdanninger.

Er dette et stort problem? Det bør diskuteres. Men det som ikke engang fortjener en diskusjon, er hva som ville ha skjedd om forholdstallet var omvendt. Det ville ha blitt betraktet som intet mindre enn en nasjonal krise, en skamplett for likestillingsnasjonen Norge.

Medisinstudiene i Norge har 72 prosent kvinner i 2022-opptaket. Jus har 65 prosent. Mediefag og samfunnsfag har 65 prosent. Grunnskolelærer og sykepleier har over 80 prosent.

Diskusjonen om hvorfor det er en så påfallende kjønnsforskjell i søkning og opptak til høyere utdanning fortjener mer oppmerksomhet, og den fortjener ikke å bli gjort til en ideologisk slagmark.

Vi vet i dag at flere gutter enn jenter sliter på skolen. Vi vet at gutter har en høyere risiko for å falle utenfor videregående utdanning, og vi vet at gutter og menn er overrepresentert på en rekke negative statistikker for levekår. Dette er en utfordring vi som samfunn må ta på alvor. Når vi også vet at relevant utdanning er en nøkkelfaktor for å sikre yrkesdeltakelse, har vi svært gode grunner til å forsøke å oppnå mer kjønnsbalanse.

Samtidig er det verdt å merke seg at ved opptaket til ulike fagutdanninger er forholdet omvendt. 65 prosent av dem som er tatt opp til fagskolene er menn. Og menn dominerer fortsatt innen enkelte tekniske fag, som for eksempel treårig ingeniørutdannelse.

Det kan tyde på at menn i større grad enn kvinner kvalifiserer seg innen de praktiske yrkene som blir viktige for inntektssiden i statsbudsjettet, altså omstillingen til et mer klimanøytralt næringsliv og fortsatt aktivitet innen olje- og gassutvinningen.

Likestilling mellom kjønnene er et uttalt mål for det norske samfunnet. Dermed må en bedre kjønnsbalanse i alle utdanningsløp være en målsetning, selv om det nok alltid vil forekomme noen ulikheter i preferanser. Bedre kjønnsbalanse gir erfaringsmessig også bedre arbeidsmiljø og mer produktive bedrifter.

Arbeidet for bedre balanse kan ikke starte idet elever skal bli studenter, det må starte lenge før; i barnehagen, i grunnskolen og i videregående skole.

Les også

  1. Tidligere utdanningsminister Henrik Asheim: Opptakssystemet må endres

  2. – Det gikk heldigvis akkurat

  3. Martine Fosmo Nyberg (23) kom inn på et av landets vanskeligste studier. Se oversikten over årets studie­plasser her

  4. Denne skolen hadde en kraftig økning

  5. UiS-utdanning fortsatt på topp nasjonalt

Publisert:
  1. Samordna opptak
  2. Likestilling
  3. Kjønn
  4. Høyere utdanning

Mest lest akkurat nå

  1. Restaurantgjester redde for å dø: - En særdeles dårlig spøk

  2. HRS: Båt skal ha kjørt på land i stor fart

  3. Politiet: Salman Rushdie skal ha blitt stukket i halsen – er fløyet til sykehus

  4. Erling Braut Haaland har sendt Gabriel og kona opp og ned trappene i lang tid

  5. Har fått tilbud av Viking: Kan bli hard kamp fra andre eliteklubber

  6. Siktelsen utvidet - rettssaken utsatt