Den farlige ulikheten

Leder: Samfunn med store forskjeller mellom folk er farlige samfunn. Derfor snakkes det ikke for mye om de økende forskjellene i Norge.

Publisert: Publisert:

Ulikhet truer limet i de liberale, vestlige demokratiene. Derfor skal en uavhengig og kritisk presse selvsagt fortsette å skrive om dette, mener Aftenbladet. Foto: JOAKIM

  • Leder

I forrige uke sto det å lese en kronikk i Aftenposten hvor forfatteren hevdet at det blir gjort et for stort nummer av de økende forskjellene i Norge. Hovedpoenget i kronikken var å påpeke at det fortsatt er dekning for å si at Norge er et av de mest likestilte landene i verden, også økonomisk, og at overdrivelser med hensyn til hvor store forskjellene er, vil spille ballen rett i hendene på populister i begge endene av den politiske skalaen.

Ta ballen i stedet

Vi mener at dette er å ta mannen i stedet for ballen, for å låne et bilde fra idrettens verden. Kronikken i Aftenposten ble mye delt og likt av individer og organisasjoner på konservativ side av det politiske spekteret, og det er til å forstå. Det er ikke en vinnersak for regjeringen at forskjellene øker i Norge, for "folk flest" i dette landet er enige om at ulikhet er en uting. Det viser alle meningsmålinger, og det har de vist i mange tiår.

Les også

Følelsen av forskjell i Stavanger

Det er et faktum at populister til venstre og høyre tjener på å late som de tar den lille kvinne og manns parti mot eliten. Og det er derfor lett å skjønne at tradisjonelle konservative skulle ønske at vi i mediene, for eksempel, lot være å lage journalistikk på de økende forskjellene. Det hadde vært til å forstå dersom det hadde seg slik at mediene jevnlig overdrev, at forskjellene faktisk er mindre eller øker i et saktere tempo enn det som ble rapportert. Men slik er det ikke.

Kapital for de få

Det er allerede 15 år siden en sammenstilling i Aftenbladet viste at de 25 rikeste personene fra Rogaland hadde like mye formue som alle andre rogalendinger sammenlagt. Siden har denne forskjellen økt ytterligere. (Se saken i slutten av denne lederen). Dette er en global trend. Det er mye mer lønnsomt å eie aksjer enn det er å jobbe. Kapitalen hoper seg opp hos noen få.

I Norge blir denne økende forskjellen mindre synlig enn i mange andre land. Årsaken til det er et velregulert arbeidsliv, der det er vanskelig for arbeidsgivere å presse lønningene ned. Og en velfungerende velferdsstat som sørger for dem som ikke kan forsørge seg selv. Dette er verdier som er under press.

En av medienes kjerneoppgaver er å bidra til at borgerne i et samfunn kan ta informerte valg. Det er mulig at de økende forskjellene er en ubeleilig sak for dem som ønsker at den utviklingen skal fortsette i det stille. Men det er ikke et hensyn vi kan ta.

Publisert: