Det haster for Venezuela
LEDER: I Venezuela har kontroversielle Nicolás Maduro seks år nye år framfor seg som president. Det kan bli katastrofalt for hele regionen.
- Leder
Denne artikkelen er over fire år gammel
LederPå torsdag ble Maduro sverget inn som president for seks nye år, etter valget som ble avholdt i mai i fjor. Verken USA, Canada, EU, en rekke latinamerikanske landene eller landets opposisjon anerkjenner valget, som de mener var grunnlovsstridig og gjennomsyret av maktmisbruk.
Venezuela var engang Sør-Amerikas rikeste land. Men de siste årene har økonomien vært i fritt fall, og inflasjonen har gjort den lokale valutaen bolivar nærmest verdiløs.
Fattigdom og kriminalitet har økt. Og tall fra FN viser at rundt 2,3 millioner venezuelanere har flyktet de tre siste årene på grunn av mangel på mat og medisiner. Organisasjonen kaller det den største utvandringen av mennesker i Sør-Amerikas historie.
Arabiske land nøler med å ta al-Assad inn i varmen
Diktatur
Fallet begynte under president Hugo Chavez, som gradvis bygget ned den politiske friheten i landet. Det fortsatte med Maduro, som i realiteten har gjort landet til et diktatur.
Tidligere har det vært store pro-demokratiske protester. Men dette har avtatt de siste to årene, etter at regjeringen slo hardt ned på demonstrantene og mer enn 100 mennesker ble drept.
En rekke av Venezuelas naboland i Latin-Amerika har samlet seg i den såkalte Lima-gruppen. Tidligere denne måneden insisterte de på at Maduro skulle trekke seg, uten at de fikk gjennomslag for det.
Venezuelas allierte, Cuba, Nicaragua og Bolivia står utenfor denne grupperingen, og etter regjeringsskiftet i Mexico i desember er det heller ikke sikkert om de vil fortsette motstanden mot Maduro.
Våpenbrødrene Jair og Bibi
Protester etter Maduro-seier i Venezuela
Storpolitisk kamp
Venezuela står også midt i en storpolitisk maktkamp. Både Russland, som står for mesteparten av landets våpenimport, og Kina har sterke interesser i landet. Kina er Venezuelas viktigste långiver og eier i tillegg mye av landets industri.
På den andre siden ønsker USAs president Donald Trump å gjenvinne innflytelsen i landet. Med seg har han Brasils nye høyreekstreme president Jair Bolsonaro.
Under en felles pressekonferanse sa USAs utenriksminister Mike Pompeo og Brasils utenriksminister Ernesto Araújo at alle land i verden må slutte å gi støtte til Maduro og komme sammen for å «frigjøre Venezuela».
Norge har interesser i oljesektoren i Venezuela, og har gitt støtte til EUs sanksjoner. Men for norske myndigheter må det være like viktig å bruke diplomatisk erfaring for å få i gang en dialog mellom partene.
Det haster å finne en løsning på situasjonen i Venezuela. Ikke bare for å unngå en borgerkrig og en humanitær krise i landet, men også for å forhindre massiv migrasjon og uro på hele kontinentet.
