Mørk sannhet

AFTENBLADET MENER: To av tre norske jøder skjuler sin identitet for å unngå negative reaksjoner. Det er mørke tall.

Vakthold utenfor synagogen i Oslo. «Når terror og vold rammer jødiske mål andre steder i Europa, øker også ofte trusselen mot jødiske institusjoner i Norge,» skriver regjeringen i handlingsplanen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

28 prosent av jødene i Europa opplevde trakassering det siste året, viste en studie fra European Agency for Fundamental Rights (FRA) i 2018. I den samme studien gikk det fram at to av tre norske jøder skjuler sin tilhørighet i offentligheten, for å unngå negative reaksjoner.

Og mens HL-senterets norske undersøkelse fra 2017 viser at antisemittiske holdninger blant det store flertallet av oss går ned, fra noe over 12 prosent til noe over 8 prosent, sier jødene selv de opplever det motsatt.

Årsakene kan være flere, en av dem at vi her som ellers har blitt mer polariserte. Hetsen og hatet mot enkeltpersoner kan ha blitt verre, fordi noen grupper blir mer radikale. Det norske Holocaust-senteret finner også at stereotypiske forestillinger om jøder er mer utbredt blant muslimer her i landet, og at de ellers er mer utbredte blant menn og eldre enn blant kvinner og yngre.

Under andre verdenskrig ble 773 norske jøder, en tredjedel av alle i landet, deportert av nazistene og sendt til konsentrasjonsleirene. Bare 35 vendte tilbake.

Norsk politis skammelig aktive rolle i å arrestere jødene, vanskene de få som overlevde hadde med å få tilbake eiendelene sine da de vendte tilbake, er noe av det som stadig er verdt å minne om. De var få den gangen, og de ble ikke regnet med blant nordmenn.

De er få nå også. Nazistenes grusomme utryddelsesstrategi førte til at de også etterpå stod alene i mange land. Svært mange hadde mistet hele eller store deler av sin familie, de hadde ikke lenger foreldre, søsken, svigerinner, tanter og onkler og søskenbarn. Boliger, klær og eiendeler var tatt og borte. Deres egen forankring i livet var borte. Store deler av jødisk kultur og jødiske referanser i hele Europa var borte.

Det er majoriteten i et land sitt ansvar å ta vare på minoritetene. Sørge for at de har samme rettigheter som oss, at de ikke blir diskriminert, at de ikke blir utsatte for hatefulle ytringer eller handlinger på bakgrunn av hvem de er, hva de tror på, hvilken hudfarge eller legning de har. Og ikke bare på papiret, men også i praksis.

Regjeringen har lagt fram flere handlingsplaner med tiltak som aktivt skal motvirke stereotype holdninger mot minoriteter i Norge. Før helgen kom en fornyet plan mot antisemittisme. Tiltakene skal gjøre jøders kultur og historie bedre kjent, for å gjøre det vanskeligere å ha stereotype holdninger til dem. Og de skal gjøre det lettere for politiet å bekjempe hatkriminalitet.

At det er nødvendig, er en mørk sannhet vi plikter å forholde oss til.

Les også

  1. Regjeringen lanserer tiltak mot konspirasjonsteorier om antisemittisme

  2. Ekstremt viktig og dypt problematisk bok – beinhard krangel om erstatning til norske jøder

  3. Jakob Oftebro om «Den største forbrytelsen»: - Kanskje det viktigste jeg har gjort som skuespiller

  4. På det verst tenkelige tidspunkt - i 1942 - blir det født to jødiske barn på hver sin side av fjorden

Publisert:
  1. Hatkriminalitet
  2. Antisemittisme
  3. Holocaust

Mest lest akkurat nå

  1. Ansatt på Kvadrat-butikk koronasmittet

  2. Du kan samle noen i nabolaget til 17. mai-fest – men du må varsle kommunen

  3. Det røde huset på Madla solgt etter heftig bud­runde

  4. Kraftig økning i henven­delser om spill­avhen­gighet under pande­mien. – Den verste fienden er alene­tiden

  5. Flere hundre i tett markering for Palestina i Stavanger sentrum

  6. Hvor mye kaffe kan du drikke? Ny stor rapport om koffein i mat, drikke og kosmetikk bekymrer.