Hvordan vi bygger og bor

AFTENBLADET MENER: Arkitekturopprøret startet på Instagram. På sitt beste kan det bidra til mer levende byer og bedre boforhold.

Øglændkvartalet i Sandnes er både under bygging og opp-pussing. Foto: Marie von Krogh

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

«Vakker arkitektur gjør oss glad og fornøyd. Men i dag bygges det stygge bygninger. Vi ønsker å endre dette.»

Så enkelt står det å lese på Instagram-kontoen «Arkitekturopprøret Norge» (@aonorge).

Bak den står psykologen Saher Sourouri og sosiale medier-eksper Erik Holm. Kontoen har over 52.000 følgere - mer enn noe politisk parti i Norge.

Men hva er vakkert og hva er stygt?

Byantikvar Gro Persson i Sandnes, er redd modernismen fort blir synonym med «stygt». Mens det som er tradisjonelt og gjenkjennbart, blir det vakre, kan vi enkelt legge til for egen regning.

Persson hilser opprøret velkomment, og peker på de nye prosjektenes størrelse og kontrasterende samspill med den historiske byen som problemet for Sandnes.

Hun viser tilbake til 1985, da Plan- og bygningsloven ble endret, slik at private utbyggere selv kunne lage reguleringsplaner. Dermed blir byen til gjennom det ene utbygger-prosjektet etter det andre, mens ansvaret for helhet og sammenheng blir liggende i skyggen.

«En del av budskapet vårt er at de (utbyggerne, red. anm.) skal få mindre i lomma og at mer skal gå til fellesskapet» sier Sourari i Arkitekturopprøret.

Hvordan det bygges i byene våre og der vi skal bo, angår oss alle. Hvordan det ser ut rundt deg, gjør noe med deg. Mange byutviklingsdebatter dreier seg om å begrense høyde eller størrelse på et nytt prosjekt, eller forsvare tradisjonell bebyggelse med nebb og klør. En by må ha mange lag fra ulike tider for å være levende. Det nye må stå i forbindelse med det gamle, og noe av det gamle må nødvendigvis vike.

At by- og boligutbygging har en sosial, eller til og med asosial side, har blant andre Kristin Hoffmann skrevet mye om her i Aftenbladet.

Hvem skal få mest luft, mest lys, og mest sol? Hvor billig kan man få lov til å bygge, hvor mange kan man stue inn på en tomt? Hvor langt kan man gå i å strippe bygninger for estetikk, før det går ut over folks trivsel? Det er ikke bare byggets fasade som betyr noe, det er også hvor mye plass og sol man skal få ta del i - både inne og ute.

Selv med enkle ord som «stygt» og «vakkert» har arkitekturopprøret klart å flytte debatten om hvordan vi får bo og hvordan byene skal endres, ut i det åpne rommet.

Det skal de ha takk for. Så kan fagfolkene bidra enda sterkere i det samme rommet med å utvide språket vårt, nyansere og peke på hvor skoen trykker.

Les også

  1. – Sandnes tillater for mange kjedelige bygg

  2. «Det virker uendelig lenge siden blokkbebyggelse uten særpreg var den nyskapende måten å gjøre det på»

  3. – Noen gnir seg i hendene når de fra juli neste år kan bygge boliger uten krav om at sola skal slippe inn

Publisert:
  1. Byutvikling
  2. Arkitektur
  3. Urbanisering

Mest lest akkurat nå

  1. Vikings nye trenerduo: – Vi har enorm lojalitet til Viking. Vi har tenkt å gjøre dette lenge

  2. Tidligere politiker dømt til fengsel i fem måneder

  3. Full fyr på dagens Viking-trening

  4. 32 nye personer smittet på Nord-Jæren

  5. – Den sterke, fryktbaserte kommunikasjonen som vi får mye av fra myndighetene nå for tiden, gjør noe med oss

  6. Hør på disse danskene eller gå glipp av et av årets beste album