Til minne om juryordningen

LEDER: Vår kjære juryordning (131) døde stille i Handelens hus i Stavanger onsdag ettermiddag. Den var aktiv til siste åndedrett, men ble utsatt for uønsket, aktiv dødshjelp fra Stortinget.

Publisert: Publisert:

Tidenes siste jury i Gulating lagmannsrett. Foran fra venstre: Tonje Soltvedt, Magnar Eilert Vestly, Øivind Berne, Tommy Pedersen og Bård Austbø (ordfører). Bak fra venstre: Elisabet Salte, Norunn Marie Nordbø, Marit Sandsmark Stabel, Anne-Rachel Solvik Nome og Leiv Kåre Svindland. Foto: Jon Ingemundsen

Leder

Aftenbladet var til stede i den siste jurysaken i Rogaland, da Gulating lagmannsrett ble satt i de leide lokalene i Handelens hus onsdag. Prinsippet om at folk skal bli dømt av likemenn og -kvinner ble innført i straffeprosessloven i 1887. I fjor ble den avskaffet og erstattet av en meddommerordning. I høst går de siste sakene for en gammeldags lagrette, jury, med 10 lekfolk.

Juryordningen var allerede utvannet. Alle straffesaker behandles nå først i tingretten, som settes med meddomsrett. I flere år har dessuten de fleste ankesaker for lagmannsretten blitt satt med et kollegium av fag- og lekdommere, mens ordningen med en jury på 10 personer bare er beholdt i de alvorligste sakene.

Saken i Stavanger denne uken gikk for en jury på grunn av at det var en voldstiltale med strafferamme på 15 år.

Både dommere og advokater har i mange år ivret for å avvikle ordningen. Etter hvert har de dessverre fått følge av et flertall av politikerne. Tilnærmingen har til dels vært nedlatende, litt sånn «juristene vet best».

Selvsagt er det en utfordring at avgjørelsen om skyld ikke skal begrunnes, men det er jo her fagdommernes veiledningsfunksjon kommer inn. Gjennom prosessen og spørsmålsstillingen til juryen blir alle disse sidene opplyst. Det er jo heller ikke sånn at en jury forut for sin kjennelse ikke har tenkt seg om, reflektert og diskutert.

Advokat Anne Kroken minner i Aftenbladet om at fagdommere lett dominerer og dermed kan styre lekdommerne. I stadig større grad har vi de siste årene sett at fagdommere har brukt anledningen til å sette juryens kjennelse til side i saker hvor juryen har svart nei på skyldspørsmålet. Gjennom dette, og stadige innsnevringer av juryreglene, var ordningen allerede sterkt uthulet da den ble nedlagt.

En annen retning kunne vært å styrke denne delen av den moderne norske rettsstaten. Sunt bondevett har ikke forsvunnet fra den norske befolkningen. I tillegg besitter den mer formell utdannelse enn noensinne.

Retten til å bli dømt av likemenn kom inn i loven like etter at vi innførte parlamentarismen og dagens maktfordelingsprinsipp. Det er etterfulgt av unionsoppløsningen, kvinners stemmerett, vi har fjernet løsgjengerloven, homofil praksis mellom menn er ikke lenger straffbart, det er blitt lov å være samboer eller håne religionen uten å bli straffet, men juryen har ikke lenger plass i den liberale rettsstaten Norge. Diskusjonen bør ikke få hvile i fred.

Publisert: