Riktig med kaileie på Oanes

LEDER: Ikke uventet har transportselskapet Boreal protestert på
fylkeskommunens krav om kaileie for driften av ferje over Høgsfjorden.
Fylket vil kreve selskapet for tre millioner kroner årlig når det offentlige sambandet legges ned.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Boreal viser til bestemmelser om forskjellsbehandling, og mener det er urimelig å bli pålagt leie for bruk av kaiene, så lenge det samme ikke skjer med alle andre kaier fylkeskommunen eier. Boreal peker også på at fylkeskommunen har egeninteresse i at trafikken på det private Høgsfjordsambandet blir så liten som mulig i konkurranse med Ryfasttunnelene.

Ryfast åpner i desember. Både Ryfast-trafikken og trafikken over Høgsfjorden vil være svært prissensitive. Fylkeskommunen har sammen med Stavanger og Strand kommuner protestert på det foreløpige forslaget til takster i Ryfylketunnelen.

Det er etter vår oppfatning legitimt av fylkeskommunen å ønske betaling for leie av kaiene når Boreal starter kommersiell drift over Høgsfjorden. Fastlandsforbindelsen for Ryfylke er et politisk prosjekt som er blitt jobbet fram over flere tiår. På fastlandssiden er det lagt ned store penger i en infrastruktur som skal bidra til best mulig trafikkavvikling i begge ender av forbindelsen. Det er dette som har vært fylkeskommunens mål og oppgave å få til, ikke å legge til rette for private aktørers kommersielle drift på samband det offentlige selv avvikler.

Det er stilt spørsmål med hvor lønnsomt det vil være å drive Høgsfjord-sambandet med halvtimes avganger hele døgnet. Et privat selskap kan ikke tape penger i lengden. Boreal driver også busstrafikk, og har i dag flere turer fra Tau ferjekai til Prekestolen med turister.

Dette i skarp konkurranse med busselskapet Tide. Preikestoltrafikken vil endre seg når Tau-ferja legges ned, og aktørene vil posisjonere seg for å ta mest mulig av den lukrative Preikestol-trafikken. Det er selvsagt legitimt. I et slikt mulig scenario kan både busstrafikk til Preikestolområdet og båttrafikk med turister på Lysefjorden passe godt inn. Det er en utvikling som kan være spennende å
følge med på, og det er viktig at aktørene ser muligheter og velger å ta risiko i forsøk på å lykkes.

Men i konkurranse med fylkeskommunens realisering av bedre og mer effektive transportløsninger, er det ikke en fylkeskommunal oppgave å støtte tiltak som motvirker de politisk valgte løsningene.