Et vanskelig ytringsrom gjør det vanskelig for ny kommisjon

LEDER: Tirsdag begynte omsider den nye ytringsfrihetskommisjonen sitt arbeid. Det to år lange oppdraget er belagt med fartshumper.

Kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum (t.v.) og oppdragsgiver, kulturminister Abid Q. Raja (V) foran resten av ytringsfrihetskommisjonen ved starten av deres første møte. Foto: Vidar Ruud

  • Leder
Publisert: Publisert:

Mandatet er nemlig såpass utydelig at resultatet fort kan bli at det er en ytringsbegrensningskommisjon som er i gang. Vi trenger virkelig det motsatte. Når Aftenbladet tidligere har foreslått en ny kommisjon er det jo fordi ytringsrommet er blitt trangere.

Heldigvis er det nok av folk med en prinsipiell tilnærming til ytringsfriheten i den relativt folkerike kommisjonen. Noen av medlemmene har riktignok tidligere utmerket seg med ord og handlinger som ikke er spesielt ytringsfrihetsvennlige, men de kan bidra med mangfold og alternative synspunkter.

At kommisjonen skal komme med enstemmige anbefalinger, er derfor ikke å vente, «det er nesten som en selvmotsigelse,» sier kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum klokt.

Den forrige ytringsfrihetskommisjonen, som leverte sin innstilling i 1999, hadde ett klart og tydelig mandat: den skulle komme med forslag som kunne fornye og forbedre ytringsfrihetsparagrafen i Grunnloven. Dette målet ble nådd, samtidig som kommisjonen leverte en grundig og god beskrivelse av ytringsfrihetens vilkår den gangen.

Mandatet denne gangen er vagere og handler mer om å beskrive problemstillinger enn å foreslå forbedringer. Mylderet av nye medier som er kommet til etter forrige kommisjon ligger under som en hovedårsak til opprettelsen. Det grenseløse ytringssamfunnet og bruken av vold og terror mot lovlige ytringer, er alvorlige og vanskelige sider av den nye situasjonen. Faren for monopolisering av distribusjonsnettene er en annen åpenbar problemstilling.

I mandatet uttrykkes det bekymring over at lovlige ytringer kan være så problematiske at de er begrensende på åpne diskusjoner. Dette må kommisjonen gjerne berøre, men den må være svært varsom med gjøre slike problemstillinger om til forbud eller påbud.

Les også

Demonstrasjonsforbud er et maktovergrep

Derfor er mandatets tekst om krenkesamfunnet både viktigere og en mer presis problemstilling: «Det kan hevdes at overdreven skånsomhet er i strid med ytringsfrihetens sentrale begrunnelser, og at det utfordrer ytringsfriheten dersom det er de mest lettkrenkede som skal definere rammene for samfunnsdebatten.»

Faktum er nemlig at folk, også i Norge, raskt blir veldig ubekvemme når ytringene går utenfor det konforme fellesområdet. Hvordan vi skal sikre at også de ytringene som svir, de som representerer det lille mindretallet, de som tuller med religiøse symboler eller hånende karikaturtegninger også beskyttes, blir derfor viktig for kommisjonen å finne ut av.

Les også

  1. Kommentar i 2013: Det er når ytringsfriheten gjør vondt at vi kjenner at vi har den.

  2. Leder: Det kan være fristende å prøve å temme den offentlige samtalen med forslag til nye påbud eller forbud.

  3. Derfor var det rett at de norske støttemarkeringene fikk gå sin gang

  4. Leder: Det er ikke tvil om at den lovmessige beskyttelsen av ytringsfriheten i Norge er solid

  5. Kommentar i 2014: Vi oppfører oss umodent i begge ender av ytringsfriheten og trenger en helt ny veiledning for hvordan vi skal snakke sammen

Publisert:
  1. Ytringsfrihet
  2. Abid Raja
  3. Samfunnsdebatt

Mest lest akkurat nå

  1. Må betale over 2 mill. for å ha tent på hus

  2. Her kommer regionens flotteste anlegg for motorsport

  3. Politiet skrev ut 1042 forelegg i storaksjon

  4. Nytt koronarelatert dødsfall på SUS

  5. Ble kalt bort­skjemt dritt­unge i mail fra parke­rings­etaten

  6. Millioner til Preike­stolen og Kjerag