Et europeisk vendepunkt

LEDER: Russlands angrep på Ukraina kan sette fart i en negativ og svært farlig spiral i verden. Et bredt forlik i Stortinget om sikkerhetspolitikken vil være et sted å begynne.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) redegjorde for sitt politikkområde i Stortinget tirsdag formiddag. Som naturlig er, ble Russlands krig mot Ukraina hovedtema.

Gitt at diplomatisk språkbruk oftest er ganske nøktern, er det i seg selv oppsiktsvekkende, men fullstendig dekkende, at Huitfeldt kalte Vladimir Putin for «en brutal diktator». USAs president Joe Biden har de siste dagene karakterisert Putin som en «bølle», «diktator» og «krigsforbryter». Dette er også dekkende.

Huitfeldts redegjørelse likner på mange av de uttalelsene som har kommet fra hennes europeiske kolleger de siste ukene. Krigen i Ukraina endrer alt. Etter rundt 30 år med fred i Europa har verden blitt mye farligere. Russland har kastet masken og står fram som en fiende av demokratiet og suverene staters selvbestemmelse. Som nabo til Russland må dette selvsagt også få konsekvenser for norsk politikk.

Selv Nato-motstanderne i Rødt og SV erklærer nå at spørsmålet om medlemskap i forsvarsalliansen er lagt dødt inntil videre. Vi ser fram til at de to partiene også tar en grundig diskusjon på hva Norges sikkerhetspolitiske situasjon ville ha vært i dag uten medlemskap i Nato fra 1949. Det er verdt å merke seg at medlemskap diskuteres i både Finland og Sverige nå, noe som hadde vært lite tenkelig for bare en måned siden.

I Stortinget sa Huitfeldt at bak krigen i Ukraina kan vi ane konturene av noe større og farligere. Russland søker støtte hos Kina, verdens nest mektigste land. Kina er også en aktiv motstander av demokrati og menneskerettigheter. Store deler av verdens fossile energireserver befinner seg i petro-diktaturer i Midt-Østen og i Russland.

Matvaremangel truer, og veksten i den globale økonomien kan komme til å stoppe opp. På toppen av alt dette kommer klimakrisen.

Russlands invasjon i Ukraina er et vendepunkt i Europa og i verden, slik Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 var et vendepunkt, og slik fredsavtalene etter andre verdenskrig ble et vendepunkt. Putins Russland er i dag en erklært fiende av alle demokratiske, liberale stater.

Nedbyggingen av Forsvaret som startet etter avslutningen av Den kalde krigen må reverseres. Det vil ta tid. Og det vil koste store summer. Men det er helt nødvendig for å kunne opprettholde bærebjelken i vårt forhold til regimet i øst: Avskrekking.

Et bredt sikkerhetspolitisk forlik i Stortinget vil være et kraftfullt signal om at Norge ikke vil la seg kue av et aggressivt og ustabilt Russland.