Lite å klage på for Forsvaret

LEDER: Regjeringen har hørt på rådene fra både forsvarssjefen, Nato-sjefen og USAs president, men gjør bare tilsynelatende som de sier.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg under fremleggelse av regjeringens langtidsplan for Forsvaret.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det kan likevel tenkes at den for mange etterlengtede langtidsplanen for Forsvaret, som forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og statsminister Erna Solberg (H) presenterte fredag, ligger på riktig nivå.

USAs president Donald Trump er ikke så veldig interessert i hvor mange brigader Norge har, men har ett krav til felles med Nato’s generalsekretær Jens Stoltenberg: alle medlemslandene bør bidra med minst to prosent av sitt bruttonasjonalprodukt.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen var tydelig på behovene da han la fram sitt fagmilitære råd i fjor høst. Regjeringen har åpenbart forstått budskapet hans om at det må brukes mer penger på Forsvaret, men han kunne nok tenkt seg et tydeligere og mer konkret svar. For eksempel i form av noen nye fregatter.

Les også

Forsvarssjefens forslag er et skritt i en riktig retning

Les også

Generalmajor Tonje Skinnarland (52) er favoritt til å bli landets neste forsvarssjef

Les også

Mot utgiftsbonanza i Forsvaret

Langtidsplanen forutsetter en betydelig økt satsing på Forsvaret fram mot 2028, nærmere bestemt 16,5 milliarder kroner. Den har ikke utløst store hylekor, verken på grunnplanet eller i opposisjonen på Stortinget, selv om tonen er at dette er for lite og at det går for sakte. Det er likevel ingen andre sektorer i landet som kan vente en tilsvarende økning i bevilgningene de neste årene.

Statsministeren lever nok derfor godt med den murringen som hittil er kommet fram. Hun har i alle år har vært tilbakeholden med å gi etter, særlig når det gjelder hvordan og når Nato’s toprosentmål skal nås.

Vi merker oss at forsvarssjefen selv også er sånn måtelig fornøyd med regjeringens plan. Han har uten tvil nådd gjennom med at Forsvaret må være et satsingsområde og det er tatt hensyn til flere av hans prioriteringer.

Det er tverrpolitisk enighet om satsingen på Forsvaret. Når mindretallsregjeringen går til Stortinget for å få til et forlik, har de også behendig unngått å gå inn i basepolitikken. Derfor blir det ingen distriktspolitiske konfrontasjoner. Det legges også opp til modernisering av et annet av Senterpartiets hjertebarn, Heimevernet.

Men konfrontasjoner blir det. Vi har tidligere etterlyst motstemmer til Jens Stoltenbergs krav om økte bevilgninger. Dessverre er det ikke slike konfrontasjoner som vil prege stortingsdebattene. Derimot vil de handle om hvor tidlig Norge skal møte kravene fra alliansen. Og de vil handle om mer penger, flere soldater og flere skip og luftfartøyer. Forsvaret har lite å klage på når debatten har tatt en slik vending.

Les også

  1. 1400 avskiltede soldater har våpen og utstyr hjemme – HV har ikke råd til å samle det inn

  2. Stoltenberg trenger motstemmer

  3. Beredskapsuro for Heimevernet – Madlaleiren styrkes

Publisert:
  1. Forsvaret
  2. Haakon Bruun-Hanssen
  3. Frank Bakke-Jensen
  4. Jens Stoltenberg
  5. Donald Trump

Mest lest akkurat nå

  1. Før var strømprisene lavest i Sør-Norge. Så skjedde det noe

  2. Flere unge kan ikke lenger bruke en vanlig datamaskin: – Holder ikke med et kurs

  3. Bendi fra Sandnes skal til Bocuse d'Or: – Når jeg først har sagt at jeg skal gjøre noe, gjør jeg det

  4. Marerittkveld for Haaland og Dortmund: Største tap i Champions League

  5. Ryfast: Stenges to ganger i døgnet i 10 dager

  6. Kvinne stjal engler fra gravsted i Randaberg