Har vi sovnet?

AFTENBLADET MENER: Det grufulle angrepet på forfatteren Salman Rushdie bør også få oss til å tenke over dagens ytringsklima. Ville det tålt en utgivelse som «Sataniske vers»?

For åpen scene ble forfatteren Salman Rushdie knivstukket og alvorlig skadd fredag.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

– «Sånt kan du ikke si!» er altfor ofte responsen fra de som sitter med makt når makten deres blir utfordret. Å akseptere at visse ting ikke kan sies, er å akseptere at visse former for makt ikke kan utfordres.»

Det er forfatteren Kenan Malik som skriver dette i en kommentar i britiske The Guardian, etter angrepet på forfatteren Salman Rushdie fredag. Ordene hans går rett inn i hvor alvorlig kampen for ytringsfriheten er.

Salman Rushdies roman «Sataniske vers» fra 1988 kritiserer både religion og rasisme, men stiller oss mest av alt overfor paradoksene og det absurde i å leve mellom to kulturer, og hvordan kampen mellom det gode og det onde, mellom tro og tvil, mellom makt og avmakt fortoner seg der.

Romanen fikk ayatollaen i Iran til å utstede en fatwa mot både Rushdie selv og de som utga boken. Fatwaen var en dødsdom. Rushdie skulle drepes, for det ayatollaen og hans meningsfeller så som blasfemi. De utlovet også en dusør på rundt tre millioner dollar.

I ti år måtte han gå under jorden, de siste tjue har livet hans nærmet seg noe normalt. Før helgen, i det han gikk på scenen for å intervjues i den amerikanske småbyen Chautauqu, stormet 24 år gamle Hadi Matar opp og knivstakk Rushdie flere ganger. Også moderator Henry Reese ble angrepet. Reese er styremedlem i ICORN, nettverket av fribyer for forfulgte skribenter og kunstnere. ICORN har sitt administrative hovedsete i Stavanger, og sprang ut av blant annet fatwaen mot Rushdie.

Matar ble pågrepet straks. Motivet er ukjent. Gjorde han det av religiøs overbevisning? Er det psykiatri? Var det for den utlovede dusøren?

Det vi vet, er at en mann, mer enn tretti år etter fatwaen, knivstakk forfatteren Salman Rushdie og skadet ham alvorlig. Han ble skadet i halsen og i buken, og lagt i respirator. Han skal nå være ute av respiratoren, men fremdeles alvorlig skadet.

I dagene etterpå har romanen «Sataniske vers» toppet listen over solgte bøker, blant annet hos Amazon. Det er bra.

Men i tiårene etter at «Sataniske vers» ble utgitt, og særlig de siste årene, har det også vokst fram en sterkere og sterkere holdning til at den beste måten å leve sammen på, er ved å unngå å krenke eller fornærme noen, nærmest for enhver pris.

Angrepet på den fremste forkjemperen for ytringsfrihet på tvers av kulturer var grufullt i seg selv. Men det gir dessverre også grunn til å stille oss selv spørsmålet om vi tror boken ville blitt utgitt og forsvart i det ytringsklimaet vi har i dag.

Vi er ikke sikre på at svaret er ja. Så får Kenan Maliks ord stå som den viktigste påminningen om hva det er som står på spill: Hvis visse ting ikke kan sies, betyr det at visse former for makt ikke kan utfordres.

Og hvis ikke alle former for makt kan utfordres, kan vi ikke ta vare på demokratiet.

Publisert: