OL-suksessen: En kultur der de snakker til hverandre, ikke om hverandre

LEDER: Et landslag er ikke et basket- eller fotballag, der du kan bli solgt til konkurrenten fra den ene dagen til den andre. Derfor må det skapes en helt spesiell lagidentitet. Er dette noe av forklaringen på den norske OL-suksessen?

Publisert:

Toppidrettssjef Tore Øvrebø fra Stavanger hadde en utrolig suksess under vinter-OL i Pyeongchang. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Leder

Etter utforrennet i Pyeongchang (gull til Aksel Lund Svindal, sølv til Kjetil Jansrud) så den amerikanske storavisen New York Times nærmere på den norske alpinsuksessen. Det gikk tydelig fram at selv i en så individuell idrett, betyr lagarbeidet mye. Svindal fortalte at da han som junior kom inn på laget, fikk han tydelig beskjed fra sine eldre lagkamerater Lasse Kjus og Kjetil André Aamodt om at dette var et sted han skulle være resten av karrieren. «De to skapte en samholdskultur. Vårt oppdrag er å ta vare på denne,» sa Svindal.

Alpinlandslaget er et godt eksempel på hvorfor nesten alt klaffet for Norge, iallfall i de første tre fjerdedelene av lekene. De er individualister, men deler på alt, også kritisk viktig informasjon om løyper og andre forhold. Dette oppnår de gjennom en bevisst holdning til hvordan de opptrer også når de ikke er i bakken. Alle har sine dedikerte oppgaver når de lager fredags-taco til hverandre. Strukturen er helt flat.

«Vi snakker til hverandre, ikke om hverandre,» sier kondisjonstrener Lars Mæland til den amerikanske avisen. «Når vi er sammen 250 dager i året, må vi ha det bra også når vi ikke er på snø,» sier Svindal.

Kjetil Jansrud, som tok medaljer i sine tredje OL på rad, var raskt ute med hyllest på sosiale medier da lagvenninne Ragnhild Mowinckel tok sin første sølvmedalje.

Selv da de beste alpinistene hadde reist hjem, klarte de gjenværende å hente hjem en medalje i lagkonkurransen. Også i skøyter. langrenn, hopp og kombinert ble det gull og sølv til lagene, i tillegg til individuelle triumfer.

Det blir nesten umulig å kopiere de 39 medaljene fra Pyeongchang, men det er likevel ikke tilfeldig at det gikk så bra som det gjorde. En utrolig bredde i toppen, særlig i langrenn, gjør det nesten umulig å mislykkes samtidig. Den norske toppidrettsmodellen, med stavangermannen Tore Øvrebø som sjef, inviterer også til en kultur for å dele informasjon og løfte hverandre. Dette gjelder også på tvers av idrettene.

For å få til dette kreves et tydeligere hierarki og en klarere maktstruktur enn innad på det norske alpinlandslaget. Norsk idrett har sitt å stri med, men har igjen truffet helt ekstremt bra med opplegget foran vinter-OL. Neste utfordring må være å flytte mer av dette over på sommeridrettene.

Les også

Storpolitikk og stor idrett

Publisert: