Varmere og tørrere somre krever tiltak

LEDER: Somrene vil bli varmere og tørrere i framtiden. Det vil kreve tiltak som demper følgene.

Varme og tørke sommeren 2018 førte blant annet til dårligere avlinger hos bøndene på Klepp.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Været sommeren 2018 var svært uvanlig og førte til store konsekvenser, konkluderte forskerne ved Meteorologisk institutt i rapporten «Tørkesommer 2018», som ble lagt fram på fredag.

Der kommer det fram at perioden mai-juli ble rekordvarm for Norge, i gjennomsnitt 3,1 grader over det som er normalt. Den samme perioden var i tillegg den fjerde tørreste som er registrert siden målestart i 1900.

Ett slikt år kan ikke legges til grunn for det som vil skje i framtiden.

Men Meteorologisk institutt har i rapporten også gjort framtidsberegninger basert på endringene i klima over lengre tid.

Les også

Verden er bedre enn noensinne

Les også

Klimadebatt, petroleumsforskere, klimarealister – og realitetene

Varmere

Her kommer de fram til at dersom vi fortsetter med dagens utvikling av klimagassutslipp, vil vi få stadig varmere somre. De har brukt Oslo som utgangspunkt, og beregnet at mot slutten av århundret vil mai-august-periodene kunne få middeltemperaturer på over 20 grader.

Den rekordhøye middeltemperaturen for mai-august 2018 var på 18,1 grader.

Klimaframskrivningene tyder ikke på at det vil bli like lite nedbør som i 2018. Men siden høye temperaturer vil føre til at nedbøren raskere fordamper, må vi likevel være forberedt på at det kan bli mange flere tørkesomre i Oslo, og hele Sør-Norge, også i framtiden.

Les også

Faktisk.no: Nei, rødt kjøtt fra Breim er ikke bedre for klimaet enn avokado fra Chile

Avtale og nederlag

Før julen satte inn, møttes toppledere fra nesten 200 land i Katowice i Polen til klimatoppmøte. Der ble de enige om en felles regelbok, som etter planen skal sørge for at landene setter inn de tiltak som skal til for å oppnå målene i Parisavtalen fra 2015.

I Katowice-erklæringen står det blant annet at bevaring av skogene skal spille en viktig rolle i å binde CO2 og hindre en oppvarming av kloden på mer enn 1,5 grader.

Men allerede rett etter nyttår, kom det første store tilbakeslaget: I Brasil fyrte den nyslåtte presidenten Jair Bolsonaro løs mot miljøvern og vern av regnskogen i Amazonas.

Med en utøvende ordre overførte han forskriften og opprettelsen av nye urbefolkningsreserver til landbruksdepartementet i landet. Denne styres av den mektige landbrukslobbyen.

Les også

Kjernekraftens vår – eller dens høst?

Tiltak

Et slikt trekk vil føre til at regnskogen i landet blir hugget kraftig ned, til fordel for jordbruket. Bolsonaro mener at siden de rike landene allerede har kuttet ned sine skoger, bør de betale hvis Brasil skal beholde sine.

Det vil bli vanskelig å oppnå målene fra Paris, selv om mange land nå har skrevet under på at de vil innføre ytterligere tiltak.

Da må vi her i Norge ikke bare snakke om utslippskutt. Men vi må også forberede oss på varmere og tørrere somre, og sette inn tiltak som kan dempe følgene av dette.

Les også

  1. – Klimagassutslipp bidro til rekordsommeren

  2. Ni finanstopper om 2018

Publisert:
  1. Parisavtalen
  2. Klima
  3. CO2
  4. Utslipp
  5. Global oppvarming

Mest lest akkurat nå

  1. Forsker Gunnveig Grødeland: – Omikron kan være veien ut av pandemien

  2. Strammer inn tirsdag: – Det blir tiltak vi vil merke i hverdagen vår

  3. Viking klar for Europa: 30 millioner ligger i potten

  4. 14.000 lys skaper hjemmelaget julestemning i Sandnes

  5. Bør uvaksinerte nektes hjelp om de blir syke?

  6. Regjeringen framskynder tredje dose for alle over 45