OL er både storpolitikk og stor idrett

LEDER: Dopingskandalene har allerede gitt OL i Pyeongchang en bismak, men skal vi lete etter lyspunkter?

OL er også idrett, for eksempel for Kristin skaslien og Magnus Nedregotten som tjuvstartet lekene med en overraskende seier over Canada i curlingens mixed double-øvelse, natt til torsdag.
  • Leder
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Det plutselige tøværet mellom Sør- og Nord-Korea må iallfall være ett lyst øyeblikk. Etter planen skal de marsjere inn sammen under åpningsseremonien tidlig fredag ettermiddag, norsk tid. Vi vet jo ikke om det vil vare. Til det er regimet i Nord-Korea for uforutsigbart, men det er lov å håpe på at vi ser begynnelsen på en avspenningsperiode.

Les også

Sør-Koreas leder skal spise OL-lunsj med søsteren til Kim Jong-un

Les også

USA og Sør-Korea utsetter militærøvelse til etter OL

Både dette og maktspillet mellom IOC og Russland i forbindelse med avdekkingen av den statsorganiserte dopingen, viser igjen at olympiske leker er storpolitikk. Det har det faktisk vært så å si alltid, iallfall siden 1930-tallet.

Det er dessverre også derfor lekene i stadig større grad er blitt et slags utstillingsvindu for autoritære regimer, selv om Sør-Korea er et unntak her. Neste vinter-OL går i Kina, som fikk lekene i konkurranse med Kasakhstan.

Vesten har nærmest abdisert når det gjelder å søke om dette arrangementet. Det skyldes prisgaloppen og det skyldes at folk flest faktisk har noe å si i disse landene. Likevel må det være et poeng i å hente lekene tilbake til Europa, og gjerne til Norge. Alle tror jo at land som Norge, Tyskland og USA vil dominere seierspallene. På bakgrunn av dette er det paradoksalt at de som forstår, liker og dyrker disse idrettene ikke har mulighet til å være til stede. Det gjør det heller ikke lettere når flere av de store øvelsene går på tidspunkter som er vanskelige for de som vil følge med på fjernsyn.

Denne gangen er det ikke nordmenn selv som er de mest optimistiske på Norges vegne. Internasjonale eksperter mener det kan bli opp mot 21 gull til norske utøvere i Pyeongchang. Det kommer selvsagt ikke til å skje. Norge har utøvere i verdenseliten i svært mange av OL-øvelsene, men vi kommer til å se at svært mange andre kommer med meget spisset form til Korea.

Siden Norge drog fra Calgary uten gull i 1988, har OL-historien vært en stor opptur, men vi skal ikke lenger tilbake enn til 2006 for å finne et mesterskap med bare to gull. Også da var det delt ut både fem og ti ganger så mange gullmedaljer til Norge på forhånd.

Det er nettopp dette som er mye av dramatikken rundt stor idrett. Jevne konkurranser, der en millimeter, et vindpust eller et tusendels sekund avgjør. Alt dette kan ikke gå i Norges favør, men dersom det går i idrettens favør, kan årets vinter-OL gi publikum en fornyet tro både på arrangementet og alle de sære personene som trekker i trådene.

Publisert: