Når politiet blir aktivister

AFTENBLADET MENER: Norsk Narkotikapolitiforening er ikke del av politiet, men de aller fleste medlemmene er politifolk. Dette er problematisk når organisasjonen samtidig er en høyrøstet motstander av en ny og mer human narkotikapolitikk.

Jan Erik Bresil fra NNPF holder foredraget «Barnet ditt ruser seg» i Storstova på Bryne i 2019.
  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:

For et par uker siden vakte det berettiget oppsikt at en polititjenestemann hadde med seg tjenestevåpenet sitt under et informasjonsmøte med elever på en ungdomsskole utenfor Bergen. Materiellet vedkommende brukte, var utstyrt med logoen til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

Den samme foreningen har også hatt utstrakt aktivitet i vår region, blant annet i form av «informasjonsmøter» for elever i videregående skole og deres foreldre. Flere av disse møtene har fått bred mediedekning, også i Aftenbladet.

NNPF skal ifølge sin egen formålsparagraf «være en narkotikapolitisk organisasjon med hovedformål å arbeide for å styrke innsatsen mot narkotikaproblematikk i samfunnet, blant annet ved å fremme forebyggende arbeid, utdannelse og forskning».

Men organisasjonen har, særlig de siste årene, også vært noe mer. Nemlig en av de mest aktive motstanderne av den foreslåtte rusreformen, som ble lagt fram av Regjeringen i år.

Til tross for overveldende støtte for reformen fra de fleste faginstanser, og overraskende for mange også fra landets øverste påtalemyndighet, Riksadvokaten, har et flertall av partiene på Stortinget sagt nei til reformen, som blant annet foreslo å avkriminalisere besittelse og bruk av mindre mengder narkotika og erstatte straffereaksjonen med obligatoriske tilbud om helsehjelp og veiledning.

Det er problematisk når en organisasjon bestående hovedsakelig av nåværende og tidligere ansatte i politiet, og med et navn som for den jevne mann og kvinne kan gi inntrykk av at organisasjonen har en formell tilknytning til ordensmakten, blir en aktivistisk organisasjon.

I vårt demokrati er rollefordelingen mellom statsmaktens ulike greiner strengt regulert. Stortinget vedtar lovene, Regjeringen setter dem ut i praksis, politi og påtalemyndighet etterforsker og påtaler brudd på lovene og domstolene dømmer.

Når NNPF likevel bruker store ressurser på å påvirke lovgivningen, blander den seg dermed inn på et område hvor det egentlige politiet skal være varsomme.

Ettersom NNPF i en årrekke har mottatt til sammen tre millioner kroner i støtte fra Politidirektoratet til sin virksomhet, noe som de siste dagene er grundig dokumentert i en artikkelserie fra NRK, må vi anta at organisasjonens formål og arbeidsform er godkjent helt til topps i hierarkiet.

Ingen andre ruspolitiske organisasjoner har mottatt slik støtte. Vi registrerer at direktoratet nå signaliserer en gjennomgang av denne praksisen og forventer at den blir avsluttet.

I vårt demokrati er rollefordelingen mellom statsmaktens ulike greiner strengt regulert

Les også

  1. – Når narkotika er forbudt, bør det ha konsekvenser å være i besittelse og skaffe seg narkotika

  2. Stortinget samles om en «rusreform light»

  3. Det er gledelig at Norges høyeste påtale­myndighet også vil avkriminalisere bruk av narkotika

  4. Høyeste antall overdosedødsfall i Rogaland på 20 år

Publisert:
  1. Narkotikapolitikk
  2. Politiet
  3. Narkotika
  4. Demokrati
  5. Rusreformen

Mest lest akkurat nå

  1. Viking Stadion AS foreslår kraftig utvidelse

  2. Lisa og Vetle gjorde funn som kan hele Stein­kjerringa

  3. Ramponert hytte i Sandnes er til salgs – byantikvaren håper nye kjøpere er årvåkne

  4. Ny, posi­tiv trend på Jærstrendene

  5. 679 nye koronasmittede registrert siste døgn

  6. Scoret fire i ellevill målfest