Radikal lov med mange fallgruver

AFTENBLADET MENER: Hvis vi skal feire Grunnloven, må vi vite hva vi feirer. La oss se på to viktige bestemmelser.

Daværende leder av 17. mai-komiteen i Stavanger, Dag Terje Klarp Solvang (H), markerte grunnlovsjubileet i 2014 i Folketoget med plakatversjoner av Norges lover. Denne varianten er nesten ferdigmalt.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Paragraf 100 begynner slik: «Ytringsfrihet bør finne sted». Det betyr at vi skal ha ytringsfrihet her i landet, tydeligere formulert i den nynorske varianten av paragraf 100, «Ytringsfridom skal det vere».

Men bestemmelsen er mer utdypende. Den understreker retten til straffritt å meddele eller motta opplysninger og til å kritisere myndighetene. Forhåndssensur er med få unntak forbudt, og bestemmelsen fastslår også den allmenne retten til innsyn i offentlige dokumenter og at rettsmøter og møter i folkevalgte organer skal være åpne. Endelig pålegger bestemmelsen myndighetene «å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».

I det siste ligger blant annet en sterk plikt for myndighetene å sørge for mediemangfold, gjennom både tekniske, økonomiske og markedsmessige tiltak. Dette er altså langt mer enn en ren kulturell forpliktelse. Uten kontinuerlig overvåking er dette noe som fort kan forvitre.

Forbudet mot forhåndssensur er et annet eksempel på at bestemmelsen går mye lengre enn til å etablere ytringsfriheten. Dessverre er dette også en tilbakevendende problemstilling. Den oppstår for eksempel dersom offentlig ansatte utsettes for regler om hva og hvordan de skal uttale seg i faglige spørsmål. Den oppstår også når noen mener at demonstrasjoner må forbys på grunn av innholdet på plakatene.

Informasjonsfrihet, innsynsrett og åpenhet oppstår det diskusjoner om hver eneste uke, både når det gjelder møteoffentlighet, dokumentinnsyn og andre helt nødvendige tiltak for å opprettholde en fri samtale. Grunnloven etterleves ikke godt nok.

Paragraf 104 kom inn i loven ved 200-årsjubileet i 2014 og handler om barn rettigheter: «Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd...» Dette er en radikal bestemmelse og statuerer at barn ikke er voksnes eiendom. De har rett til å bli hørt og barnets beste skal «være et grunnleggende hensyn»

I praksis lever tusenvis av barn under sviktende omsorg. Barn som kommer til landet blir gjort ansvarlige for foreldrenes mulige synder i spørsmål om oppholdstillatelse og rettighetene deres blir altfor ofte ikke respektert. I mange miljøer henger fortsatt tidligere århundrers skolestuementalitet – der barn bare skal tie, nikke og akseptere – igjen.

Når noen sier at 17. mai først og fremst er barnas dag, må vi legge mer i det enn ubegrensede mengder med kaker, is og pølser. Og hvis vi vil ha Grunnloven, må den forsvares med nebb og klør. Ikke bare 17.mai, men 3. desember og alle andre årets dager.

Les også

  1. Horra for sottende mai

  2. Vi må ha korps­mosikk på sottende mai

  3. Horra for sottende mai!

  4. Vet vi hva slags bjerk Konge-bjerken e?

  5. Hva? Ska vi ikke feire sottende mai heller nå?

Publisert:
  1. 17. mai

Mest lest akkurat nå

  1. Helseministeren: – At Nord-Jæren nå innfører munnbindpåbud viser at de tar situasjonen på alvor. Et eksempel til etterfølgelse

  2. Det går ikkje så bra med Knut (42) på Mallorca

  3. Disse korona­reglene gjelder nå

  4. SV krever kontantstøtte for å hjelpe folk med strømregningen

  5. 8 myter om koronavaksinen

  6. Marcus (8) er koronasmittet. Det var ikke åpenbart for noen. Så ble det for første gang masse­testing på skolen