Presset på Cuba øker

AFTENBLADET MENER: Demonstrasjonene på Cuba gir håp om en mer demokratisk framtid for øystaten – men mange cubanere støtter det kommunistiske regimet.

Demonstranter i Havanna søndag. De vil avskaffe ettpartistaten i landet. Men tilhengere av regimet demonstrerte også – og de var også mange.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Øystaten Cuba, med sine snaut 12 millioner innbyggere, har siden 1959 spilt en større geopolitisk rolle enn det beskjedne innbyggertallet og landets begrensede naturressurser skulle tilsi.

Grunnen er selvsagt at en marxist-leninistisk ettpartistat i det USA alltid har betraktet – og behandlet – som sin egen bakgård, har vært en torn i øyet på supermakten. Og under den kalde krigen ble sovjetiske militærbaser på øya nesten starten på en tredje verdenskrig under «Cubakrisen» i 1962, et år etter at USA-støttede eksilkubanere forsøkte å styrte Fidel Castro.

Castro kom til makten i 1959, etter revolusjonen mot den USA-støttede, korrupte og voldelige diktatoren Batista. Og titusenvis av cubanere har siden den gang flyktet til USA, hvor de i dag utgjør en politisk maktfaktor, særlig i delstaten Florida.

Under president Donald Trump, etter påtrykk fra republikanske eksilcubanere, ble over 200 nye sanksjoner innført med målsetting om å påføre landet så store økonomiske problemer at regimet skulle destabiliseres. På toppen av dette kom koronapandemien, som har strupt landets livsviktige turistindustri. Den cubanske økonomien krympet med over 20 prosent i 2020.

Joe Biden og hans administrasjon har videreført Trump-sanksjonene, og Biden har gjort det klart at han ikke ønsker noe radikalt skifte i Cuba-politikken.

Demonstrasjoner i flere byer på Cuba i helgen spredte seg raskt til hovedstaden Havanna. Demonstrantene har en rekke krav. Det er akutt mangel på matvarer, drivstoff og andre nødvendighetsartikler, koronavaksineringen går seint, og ikke minst – mange cubanere ønsker mer frihet. Inkludert friheten til å velge sine ledere.

Samtidig er det mange som støtter regimet. Pålitelige tall er selvsagt vanskelige å oppdrive, men særlig blant eldre cubanere står revolusjonen fortsatt høyt i kurs. Mange er stolte av at Cuba tross alt har en høyere levestandard, et bedre helsevesen og mindre akutt fattigdom enn mange av sine demokratiske naboland i Karibia.

President Miguel Díaz-Canel (61), som nå også er i ferd med å feste grepet om den enda mer innflytelsesrike stillingen som leder i kommunistpartiet, har manet til motdemonstrasjoner. Og tusenvis har fulgt oppfordringen fra presidenten til å stå imot «imperialistiske krefter».

Makthaverne på Cuba har fortsatt mektige venner, ikke minst Kina. Spørsmålet er likevel om Kina vil sette hardt mot hardt hvis USA øker presset på Havanna ytterligere. En gradvis politisk oppmykning på Cuba er trolig det beste alternativet, men så langt har Díaz-Canel vært uforsonlig.

Pålitelige tall er selvsagt vanskelige å oppdrive, men særlig blant eldre cubanere står revolusjonen fortsatt høyt i kurs.

Publisert:
  1. Cuba
  2. Fidel Castro
  3. Den kalde krigen
  4. Joe Biden
  5. Karibia

Mest lest akkurat nå

  1. Ingenting rocket på Sandnes’ nye festplass

  2. Hele livet lurte Tor på hva som skjedde da faren styrtet i døden med jager­fly. Så opprettet kona en hemmelig kon­takt

  3. Gikk fra Sandnes til Kristiansand av én spesiell grunn: – Det har vært litt av en tur

  4. Veton Berisha etter hat tricket: – Serie­gull med Viking ville vært det største

  5. Mia Gundersen og Espen Hana er aller best når de får skuldrene ned, puppene opp og herjer med seg selv

  6. – Problem­stillingen med parkerings­plasser ved Nye SUS er alvorlig