Nedslående rapport om folkeavstemningene

LEDER: Det er avdekket store svakheter ved kvaliteten på folkeavstemningene om kommunesammenslåinger i fjor. Dette kunne fort blitt en katastrofe for renommeet til det norske folkestyret.

Fra en av mange debatter om kommunesammenslåing i fjor vår. Fra venstre Christine Sagen Helgø (H, Stavanger), Pål Morten Borgli (Frp, Sandnes), Cecilie Bjelland (Ap, Stavanger) og Eirik Faret Sakariassen (SV, Stavanger) Foto: Jon Ingemundsen

  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Institutt for samfunnsforskning slapp denne uken rapporten «Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing. Praksis og prinsipper.», som særlig så på de mer enn 200 folkeavstemningene som er avholdt om kommunestruktur.

Det er ingen store bomber som kommer fram i rapporten. Den bekrefter mye av kritikken som kom fram i fjor. Svært mange av avstemningene hadde for mange og for uklare alternativer. I noen tilfeller manglet alternativene og det er også påvist eksempler på ledende spørsmål. I flere kommuner var det ikke anledning til å stemme «nei» og noen kommuner tillot ikke å stemme blankt.

Forvirringen blir ikke mindre når det kommer til hvordan et resultat i en slik avstemning skal tolkes, særlig der valgdeltakelsen har vært lav, eller der ingen alternativer fikk over halvparten av stemmene.

I Rennesøy var det for eksempel 56,7 av velgerne som ønsket kommunesammenslåing, men bare 46 prosent ønsket stavangeralternativet, som ble resultatet. Det kan altså ikke fastslås om det var flertall for den nye storkommunen som nå blir en realitet. I Stavanger var det stort flertall for kommunesammenslåing, men subsidiært ble velgerne bare spurt om Sandnes/Sola-alternativet, ikke Finnøy/Rennesøy.

Vi får prise oss lykkelige over at dette ikke var bindende avstemninger om representasjon til folkevalgte organer. Like glade bør vi være for at det ikke var internasjonale observatører til stede for å følge valggjennomføringen. Det hadde vært fare for at Norge hadde havnet på hviterussisk nivå, eller der omkring. Etter parlamentsvalget i Hviterussland i fjor anbefalte Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) betydelige forbedringer for å sikre at velgernes vilje ble respektert og satte stort spørsmålstegn ved selve integriteten til valget.

Det har tross alt gått ganske bra i Norge likevel. Politikerne har tatt ansvar for å tolke resultatene på fornuftig måte og velgerne har forståelse for det. Faktisk viser rapporten at velgerne har større forståelse for at det endelige resultatet må kunne avvike fra en avstemning, enn hvordan de folkevalgte selv anser seg forpliktet.

Vi har regler for lokale folkeavstemninger i kommuneloven. Forbedringspotensialet ligger ikke i å fjerne muligheten for avstemninger. Det vil heller ikke være riktig å frata politikerne retten til å bestemme hva det skal stemmes over og hvordan. Men det må være lov å gi dem råd. Utvalgets forslag om å lage en nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger, er derfor veien å gå for å gjenopprette tilliten til denne viktige institusjonen.

Les også

  1. Stor-Jæren og Nord-Jæren

  2. Forsand kan ikke stanse arbeidet med Nye Sandnes

  3. Å Vestland, Vestland, hvor går grensa?

Publisert:
  1. Folkeavstemning
  2. Kommunesammenslåing
  3. Leder
  4. OSSE
  5. Hviterussland

Mest lest akkurat nå

  1. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned

  2. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  3. Go-Ahead kutter avganger på Jær­banen allerede fra fredag

  4. Farse har blitt Jærens mest populære lunsjrett

  5. Norge Mining: – Det er noe stort og tungt der nede i Norges dypeste hull

  6. Naboklager førte ikke frem. Omstridt Hundvåg-hus godkjent