Framtidens jordbruk

LEDER: Årets jordbruksoppgjør er selvsagt preget av koronakrisen, men inneholder noen positive signaler likevel. Det handler ikke minst om matsikkerhet og om beite i utmark.

Utmarksbeite for sau og storfe er en utmerket måte å utnytte ressursene på. Derfor er det bra at jordbruksoppgjøret styrker tilskuddet til slik drift, mener Aftenbladet. Bildet viser Svinstøl i Hamrabøheia, Suldal kommune. Foto: Anders Minge

  • Leder
Publisert: Publisert:

De to bondeorganisasjonene har gjennomført et «forenklet» jordbruksoppgjør med sin motpart, landbruksminister Olaug Bollestad (KrF). En økning i budsjettrammen på 350 millioner kroner ville neppe blitt betraktet som et godt oppgjør i normale tider (i fjor var landbrukets krav på nesten to milliarder kroner), men slik situasjonen er, var enighet viktigere enn kortsiktige seiere.

Tryggere rammer for matproduksjon. Slik oppsummerte lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, gjennomgangstemaet i oppgjøret. Og det er svært passende.

Koronakrisen og det parallelle sammenbruddet i verdensøkonomien har blitt en vekker og en illustrasjon på sårbarheten i en globalisert verdikjede i jordbruket. Denne akutte krisen kommer på toppen av flere andre sterke tendenser som bør bekymre.

Verdens befolkning øker, og vil fortsette å øke. Det vil innebære både krav til økt matproduksjon globalt, og økt konkurranse om maten. Dessuten fører velstandsutviklingen, særlig i Asia, til endrede matvaner i land som huser mer enn halvparten av verdens befolkning. Økt konsum av kjøtt og fisk fører til økt etterspørsel etter kraftfôr i hele verden.

På toppen av dette kommer klimaendringer som endrer vekstbetingelsene over hele verden. Noen områder som i dag er høyproduktive kan bli uegnet for matproduksjon i løpet av noen tiår.

Alt dette peker i retning av at Norge må bli mer selvforsynt med mat, og mindre avhengig av å importere dyrefôr, som soyabønner.

Derfor et det et både viktig og riktig signal når landbruksministeren øker tilskuddet til utmarksbeite, samtidig som hun legger vekt på å gjøre landbruket mindre avhengig av import av fôr. Det dyrkbare arealet i Norge utgjør bare noen få prosent av landet. Men Norge har store arealer som er velegnet til beite for husdyr. En omlegging som belønner bønder som bruker disse ressursene aktivt, er meget velkommen.

Vi håper at økt bevissthet rundt betydningen av trygg matproduksjon også vil føre til økt forståelse for den særskilte, norske landbrukspolitikken. Norsk landbruk må være politisk, fordi norske bønder vil bli utkonkurrert på mange områder dersom det ikke finnes et importvern.

Overføringene til landbruket er ikke støtte til bønder, det er støtte til et robust samfunn. Dersom vi ikke klarer å bli mer selvforsynt med mat, vil vi kunne oppleve sterkt økende matpriser på grunn av økt global konkurranse.

Dessuten viser det seg gang på gang at folk flest er villige til å betale litt ekstra for trygge og gode, norske produkter.

Verdens befolkning øker, og vil fortsette å øke. Det vil innebære både krav til økt matproduksjon globalt, og økt konkurranse om maten

Les også

  1. Jordbruksoppgjøret: – I år tar vi en for laget, oppgjøret i 2021 blir veldig, veldig viktig

  2. Korn, frukt og grønt prioriteres i jordbruksoppgjøret

  3. Koronakrisen tvinger fram forenklet jordbruksoppgjør

Publisert:
  1. Landbruk
  2. Jordbruksoppgjøret
  3. Olaug Bollestad
  4. Matsikkerhet
  5. Landbrukspolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Her oppdager de noe midt i sendingen: Dette kan velte Tripic-overgangen

  2. Dugnad i Randaberg ga seks nye smittetilfeller

  3. Tar opp kampen mot den enorme trafikk­auken på Hove­veien

  4. De sjeldne blod­proppene etter vaksinering kan lett be­handles. Men de må oppdages i tide

  5. - Sigbjørn har gått gjennom ufattelige lidelser. Det er rene torturen. De tiltalte bør få lovens strengeste straff

  6. Klepp snapper nok et Viking-talent