Permanent flyktningkrise

LEDER: En prosent av verdens befolkning er på flukt. Og stadig færre er i stand til å vende hjem. Dette bør Norge snakke om i Sikkerhetsrådet.

Borgerkrigen i Syria er nå ti år gammel. I Libanon lever 1,5 millioner syrere. Hver fjerde innbygger i landet er flyktning.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Ett av hundre mennesker i verden er akkurat nå på flukt. Enten som internt fordrevne i sitt eget hjemland, eller som flyktninger utenfor hjemlandets grenser.

Nesten 80 millioner mennesker er tallet på flyktninger og internt fordrevne i verden nå, ifølge den siste rapporten til FNs Høykommisær for flyktninger, UNHCR.

For å sette dette i perspektiv, tilsvarer det hele befolkningen i Spania, Hellas og samtlige nordiske land. Og tallet øker.

Bak hvert av tallene skjuler det seg enkeltmennesker som har fått livene sine endevendt og som ikke aner hvor de skal gjøre av seg. For den kanskje aller mest nedslående nyheten i UNHCRs statistikk, er hvor få som kan vende hjem.

I løpet av de siste ti årene har antall flyktninger og internt fordrevne som vender hjem, sunket fra 1,5 millioner mennesker årlig til under 400.000. Konsekvensen av dette er at millioner av mennesker blir sittende fast i en umulig situasjon, slik vi i dag ser ved Europas yttergrenser, der leire i Hellas og Tyrkia risikerer å bli permanente.

Det finnes også betydelige mørketall. Ingen vet eksakt, men flere titalls millioner mennesker er sannsynligvis på flukt, uten at de er registrert. Det gjelder for eksempel det enorme antallet mennesker som de siste årene har forlatt Venezuela på grunn av økonomisk krise og politisk undertrykking. Mange av disse ville trolig fått status som flyktninger dersom de hadde bedt om det.

Den demokratiske republikken Kongo, Jemen og Syria er blant de store bidragsyterne til den dystre statistikken. I Syria er borgerkrigen nå inne i sitt tiende år, og i Kongo herjes deler av landet av borgerkrig og væpnede konflikter om naturressurser.

En av de mange mytene som verserer om flyktninger er at de ønsker å ta seg til vår del av verden. Faktum er at de mest av alt vil hjem igjen. Det store flertallet av flyktninger drar ikke lengre enn de må for å komme seg i sikkerhet, og de vender hjem så snart situasjonen har bedret seg.

Men i stadig flere tilfeller blir det ingen bedring, og folk har kanskje ingenting å vende tilbake til.

Hva kan Norge gjøre? Vi kan og bør øke antallet kvoteflyktninger vi mottar gjennom FN, men det vil ikke monne i den store sammenhengen.

Norge bør benytte anledningen som medlem i FNs sikkerhetsråd til å sette dette spørsmålet øverst på agendaen. Da kan vi kanskje gjøre en forskjell.

Bak hvert av tallene skjuler det seg enkeltmennesker som har fått livene sine endevendt og som ikke aner hvor de skal gjøre av seg

Les også

  1. Hvis vi ikke kan påtale brudd på menneskerettighetene, kan vi heller ikke sitte i Sikkerhetsrådet.

  2. Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd

  3. Tyskland henter syke barn fra greske leirer

Publisert:
  1. FNs sikkerhetsråd
  2. Flyktninger
  3. Flyktningpolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Nå stenger de Gamlingen igjen: – Veldig kjedelig

  2. Slik fikk Lars Berland helikopteret sitt hjem fra Guate­mala til Strandgata

  3. Politiet tror motor­sykkelen kjørte i bilen bak­fra

  4. Alle fikk korona­penger. Alle gikk med over­skudd. Bare én betalte tilbake

  5. Lagde sine første donuts hjemme i karantene. Det har blitt million­butikk

  6. Rogaland topper fylkes­statistikken i TV-aksjonen