I terroristens hode

LEDER: Lovens strengeste straff mot den høyreekstreme drapsmannen Philip Manshaus var uunngåelig og riktig. Spørsmålet om tilregnelighet har blitt politisk etter 22. juli.

Philip Manshaus (22) sammen med sin forsvarer Unni Fries i Oslo tingrett. Foto: Heiko Junge

  • Leder
Publisert: Publisert:

Draps- og terrortiltalte Philip Manshaus (22) har innrømmet drapet på stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum 10. august i fjor, men nektet straffskyld.

Tingrettsdommer Annika Lindström forkynte dommen mot ham torsdag:

Manshaus dømmes til 21 års forvaring med 14 års minstetid. I tillegg idømmes han erstatning til stemoren og de tre som var i Al Noor-moskeen da han angrep den. Dommen er i samsvar med påstanden fra aktoratet.

Manshaus har innrømmet handlingene, men nektet straffskyld, fordi han hevder at han handlet i nødverge på vegne av det europeiske folk. Han har sagt at drapet på søsteren var rasistisk motivert, fordi hun var adoptert fra Kina.

Den unge mannen ble på et tidspunkt radikalisert, og var i tiden umiddelbart før drapet på stesøsteren og angrepet mot moskeen sterkt inspirert av terrorangrepet på New Zealand, der den australske statsborgeren Brenton Tarrant drepte 50 mennesker i en moské, og direktesendte drapene på internett. Tarrant utga, i likhet med den norske massedrapsmannen Anders Behring Breivik, et såkalt «manifest», som Manshaus leste bare dager før han forsøkte å kopiere handlingene.

Hvorfor enkelte unge menn (og noen kvinner) blir radikalisert i den grad at de blir i stand til å utføre bestialske henrettelser av uskyldige mennesker, er fortsatt en gåte. Et fellestrekk som har blitt trukket fram, er at de lider av en eller annen form for narsissisme, altså sykelig selvopptatthet, som gjør dem ufølsomme for andres lidelse.

Dette fører i sin tur til en diskusjon om strafferettslig tilregnelighet. Som i saken mot Behring Breivik har Manshaus’ forsvarer, Unni Fries, gått imot klientens ønske og reist tvil om hans tilregnelighet. Hun ba derfor om frifinnelse og overføring til tvungent psykisk helsevern.

Neste år er det gått 10 år siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og AUF på Utøya. Prosessen mot Behring Breivik har med rette blitt framholdt som en seier for den norske rettsstaten. Men saken viste også til fulle at spørsmålet om strafferettslig tilregnelighet i høyeste grad er «politisk».

Den første rettspsykiatriske evalueringen av Breivik konkluderte som kjent med at han var utilregnelig og dermed ikke strafferettslig ansvarlig. Dette ble så kontroversielt at det ble gitt ordre om en ny evaluering, som konkluderte motsatt.

Også i tilfellet Manshaus ser vi at det er nødvendig å diskutere tilregneligheten. Men det som er hevet over tvil, er at samfunnet uansett må vernes mot ham i lang tid. Kanskje for alltid.

Manshaus har innrømmet handlingene, men nektet straffskyld, fordi han hevder at han handlet i nødverge på vegne av det europeiske folk

Les også

  1. Philip Manshaus dømt til 21 års forvaring

  2. Forsvareren ber om at Philip Manshaus frifinnes

  3. Politibetjent: – Manshaus fremsto som et barn

  4. Påstand om forvaring og frifinnelse i Manshaus-saken

  5. Philip Manshaus tiltalt for drap og terror

Publisert:
  1. Rettspsykiatri
  2. Terror
  3. Philip Manshaus
  4. Anders Behring Breivik
  5. Psykisk helsevern

Mest lest akkurat nå

  1. Her oppdager de noe midt i sendingen: Dette kan velte Tripic-overgangen

  2. De sjeldne blod­proppene etter vaksinering kan lett be­handles. Men de må oppdages i tide

  3. Dugnad i Randaberg ga seks nye smittetilfeller

  4. Tar opp kampen mot den enorme trafikk­auken på Hove­veien

  5. - Sigbjørn har gått gjennom ufattelige lidelser. Det er rene torturen. De tiltalte bør få lovens strengeste straff

  6. Klepp snapper nok et Viking-talent