Tettere bånd i Norden

LEDER: Økt global spenning, og truende handelskrig påvirker også de nordiske landene. Kanskje på tide å styrke det nordiske samarbeidet?

De nordiske statsministernes holdt en pressekonferanse i i forbindelse med Nordisk Råd 70. sesjon på Stortinget i høst. F.v.: Sverige: Stefan Löfven, Island: Katrín Jakobsd, Danmark: Lars Løkke Rasmussen, Finland: Juha Sipilä og Norge: Erna Solberg.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

«Hver for seg er de nordiske landene relativt små, men sammen er de på størrelse med en stormakt. Og med den globale utviklingen vi nå ser, kan det være en god ide å samordne de Nordiske landenes interesser. »

Dette skriver to forskere ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI i en artikkel publisert i januar i år.

Forskerne har sammen med kolleger fra Finland, Danmark, Sverige og Island sett på utviklingen i utenrikspolitikken i de nordiske land. Økt spenning mellom Vesten og Russland, intern uro i EU, Brexit, knute på handelstrådene mellom Kina og USA, og en amerikansk president som kan få oss til å tvile på landets vilje til å påta seg rollen landet tradisjonelt har hatt, kan gjøre oss urolige.

I tillegg ser vi voksende flyktningestrømmer og terrortrusler; alt sammen trekk som diskuteres i de nordiske landene.

Les også

Sintef-direktør:- Tar du ikke i bruk digitale muligheter, løper du en stor risiko

Les også

Verden er bedre enn noensinne

Les også

Økonom frykter at nordmenn blir som japanerne, føder for få barn og økonomien stopper opp.

Utenrikspolitikk

Tradisjonelt har ikke forsvars- eller utenrikspolitikk vært tema på de faste møtene i regi av Nordisk Råd, før de siste årene. Nå har forskerne i de fem nordiske landene likevel undersøkt hvordan utenrikspolitikken i de nordiske landene blir tilpasset de raske endringene som skjer internasjonalt.

Danmark er med i både EU og Nato som det eneste nordiske landet. Norge har markert seg internasjonalt i sine forsøk på å spille en fredsmeglerrolle. Alle fem har i enkelte saker ulike
interesser. Og det er ikke alltid sikkert at det er klokt å framstå internasjonalt som en samlet blokk.

Ap-leder Jonas Gahr Støre har tatt til orde for et styrket nordisk nærings-samarbeid. Han peker på at sikkerhetspolitikk og næringsinteresser kan være sammenfallende, og trekker fram skepsisen mot å la kinesiske Huawei stå for utbyggingen av 5G-nettet, når både finske Nokia, samt Ericsson med utgangspunkt i Sverige, kan gjøre jobben.

Les også

Alle vil bli først til 5G-samfunnet. Men hvem skal betale?

Les også

Derfor er strømprisene så irriterende høye

Felles framstøt

Forskerne ved NUPI har ikke sett på den konkrete problemstillingen. Men med den globale utviklingen vi nå ser, kan det være en god ide å samordne de Nordiske landenes interesser.

Ikke nødvendigvis for å gå i takt, men mer for å bruke den nye og mer usikre utenrikspolitiske situasjonen til samordning og felles framstøt der det passer.

Det nordiske samarbeidet har en lang og positiv historie. Og det er viktig at det styrkes og videreutvikles, gjerne på andre og nye områder.

Les også

  1. Knallhard klimakrangel på bakrommet

  2. Nordea-rapport levert til Økokrim

Publisert:
  1. Sikkerhetspolitikk
  2. Globalisering
  3. Internasjonal politikk
  4. Konflikt
  5. Utenrikspolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Stort steinras: Svein Tore kjørte nesten rett inn i raset

  2. DNA-mutasjon kan felle siktede

  3. Stor test av 15 brød: To får topp­karakter

  4. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  5. Forsvarer: – Har ordnet sikker­hets­opplegg for siktede dersom han løs­lates

  6. Steinras på riksveg 13 i Suldal - veien er sperret