Dårlig miljø i Miljøpartiet: For stort for småkonger, for lite for store konflikter

LEDER: Like etter at Miljøpartiet De Grønne (MDG) sikret seg plass på Stortinget for andre periode på rad, kom store, interne problemer til syne. Det handler om mer enn politikk.

Utmeldt av MDG: Fylkespolitiker Marianne Sol Levinsen. Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

En rekke folkevalgte har meldt seg ut av MDG den siste tiden. Tidligere i måneden ble det kjent at en av partiets to representanter i Rogaland fylkesting, Marianne Sol Levinsen, hadde meldt seg ut i vinter. I forrige uke gikk to bystyrerepresentanter og to vararepresentanter i Bergen bystyre over til SV. Også den gruppen ble halvert.

Tidligere partisekretær Hilde Lengali, som er folkevalgt i Hurum, forsvant også ut av partiet like før påske.

I Bergen ble utmeldingene delvis forklart med en slags høyredreining, men også at partiet ikke er rigget for å diskutere uenigheter. Lengali peker også på både politiske og organisatoriske utfordringer, mens Levinsen rett og slett følte seg dårlig behandlet av gruppeleder Torfinn Ingeborgrud.

Det er ikke lenger noe oppsiktsvekkende i at folkevalgte vandrer ut og inn av partier. Særlig i lokalpolitikken fylles de bakerste benkene stadig oftere opp av utmeldte og uavhengige representanter.

I utgangspunktet ville det heller ikke være unaturlig at det er de største partiene som rammes mest av utmeldinger. Der vil ofte det politiske spennet være større enn i mindre partier. Likevel viser det seg forbausende ofte at motsetningene blir større jo mindre partiene er. Iallfall blir de mer synlige.

MDG er trolig kommet for å bli i norsk politikk. De er altså inne i sin andre periode på Stortinget, sitter i byrådet i Oslo, har varaordføreren i Trondheim og er representert i bystyret i de fleste store byene, inkludert Sandnes og Stavanger.

Det som skiller MDGs problemer fra de andre partiene, er at disse voksesmertene stiller dem overfor nye typer problemer. Politisk er de havnet i spennet mellom verdikonservative, klassiske naturvernere og mer typisk urbanmoderne radikalere. Det gjør den politiske debatten vanskelig, særlig når det kommer til spørsmål utenfor partiets kjerneområde.

Men også partiets støtte til den siste Acer-avtalen (om energisamarbeid i Europa), har skapt splid, selv om begrunnelsen var nettopp miljøpolitisk.

At denne type uenigheter skaper så store problemer, er et stort organisatorisk problem, slik flere av de utmeldte peker på. Når partiet i tillegg sliter med store personlige motsetninger, og dårlig miljø innad i gruppene, er det opplagt at det er behov for en stor organisasjonsmessig opprydning.

Allerede i 2016 fikk vi innblikk i motsetningene, da daværende stortingsrepresentant Rasmus Hansson stilte ultimatum for å få valgt Une Aina Bastholm som nasjonal talsperson. Sårene etter den saken er ikke leget, men partiet er nå blitt for stort for småkonger og for lite for store konflikter.

Les også

  1. Fylkeslederen har fortsatt tillit til Ingeborgrud

Publisert:
  1. Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  2. Torfinn Ingeborgrud
  3. Politikk
  4. Stortinget
  5. Acer

Mest lest akkurat nå

  1. Ibrahimaj frir til Viking: – Jeg sier ikke nei takk til å få et tilbud

  2. Jakob Ingebrigtsen om morens «spionasje»: – Lov å prøve seg

  3. Koronaviruset: Slik blir vaksineprogrammet som skal ta oss tilbake til hverdagen

  4. Åpen konflikt mellom ordførerne om veikutt: Flere E39-prosjekt kan ryke

  5. Nå samles reisefølget fra Ingvars reiser til gjenforening og førjulskos: – Vi har veldig lyst til å gjøre noe kjekt sammen

  6. Denne lunsjretten får du bare tak i på Jæren: - Vi får ukentlig henvendelser fra utflyttede jærbuer