Juss og politikk i varslersakene

LEDER: Me too-kampanjen har satt i gang en viktig politisk endrings-prosess.

- Jonas Gahr Støre kunne sikkert gjort ting annerledes, men han har maktet å holde den rette fanen høyest i denne saken, mener Aftenbladet.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Varslingssakene mot Aps tidligere nestleder Trond Giske er blitt advokatmat. Det kan se ut som om politikken kolliderer med jussen. Advokatene velger å legge vekt på rettssikkerhetsprinsipper knyttet til straffeprosessloven. De berørte politiske partiene forholder seg til varslere, til egne etiske kjøreregler og til de politiske samfunnseffektene av endringene som har skjedd i kjølvannet av mee-too-kampanjen. De vil gjerne skjerme varslerne.

Det er politikken som her bør ha forkjørsretten. Den voldsomme oppmerksomheten rundt begrepet seksuell trakassering har fått mange til å komme med sine bekjennelser om opplevelser knyttet til uønsket seksuell oppmerksomhet. Når sakene blir offentlige i et slikt omfang som her, oppleves det som helt nødvendig å ta et grundig oppgjør med uvesenet. Slike oppgjør vil oppleves ubehagelige for de som varsles om.

Nå våger varslerne å presentere sine opplevelser. Det vil bidra til en ønsket samfunnsendring der alle i større grad vil forstå hvor grensene for akseptabel oppførsel går. Det er med andre ord en politisk prosess som foregår og som skaper endringer. Et viktig grunnprinsipp i denne endringen er at kvinner blir trodd. Endringene må ikke avfeies som følge av at ord står mot ord.

I møtet med jussen må politikken ha forkjørsrett i varslersakene.

For partier og folkevalgte er det viktig å huske at de det gjelder ikke er ansatte, men tillitsvalgte. Partier velger sine egne retningslinjer og hvordan de vil praktisere brudd på dem. Partiene skal gjennom sitt arbeid og sine tillitsvalgte legge grunnlaget for ønsket samfunnsutvikling. Da må dette gjenspeiles i de tillitsvalgtes opptreden.

Aps situasjon er spesiell i og med at partiet sliter med indre uenighet, fløyer og intern maktkamp. Jonas Gahr Støre har hatt en stri jobb, men har konkludert med utgangspunkt i partiets etiske regelverk som også Giske har vedgått å ha brutt med sin oppførsel.

Selvsagt skal man være på vakt mot varsler som bunner i andre motiver enn ønsket om reelt likeverd og å bli respektert som den man er.

Her er det viktig at ønsket om endring av en uønsket kultur prioriteres. De politiske partiene er tydelige i sine ønsker om hvor grensene skal gå, og om at varslere skal skjermes og lyttes til. Støre kunne sikkert gjort ting annerledes, men han har maktet å holde den rette fanen høyest i denne saken.

Publisert:
  1. Jonas Gahr Støre
  2. Arbeiderpartiet (Ap)

Mest lest akkurat nå

  1. Ingve Bøe fulgte kampen

  2. Ville jubelscener på overtid - stormet banen i ekstase

  3. Politiet ønsker tips om hen­delser før døds­ulykken i Sandnes

  4. – Dette blir en attraksjon for hele byen

  5. – Problem­stillingen med parkerings­plasser ved Nye SUS er alvorlig

  6. Oilers avgjør i tomt bur!