Boris Johnsons farlige triksing

AFTENBLADET MENER: Statsminister Boris Johnson trikset litt med Nord-Irlands grenser for å få til Brexit. Det har ført til vold og opptøyer.

Onsdag 7. april. Republikanere og unionister, katolikker og protestanter, barker sammen i Lanark Way, Belfast.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Siden 29. mars har protestanter og katolikker barket sammen i voldelige opptøyer i flere byer i Nord-Irland. Minst 88 politimenn skal være skadet, og barn ned i 12–13 år er pågrepet av politiet.

Opptøyene er de verste på ti år, og en alvorlig påminnelse om «the troubles», perioden mellom 1968 og 1997, hvor rundt 3500 mennesker mistet livet i vold og opptøyer.

Konflikten står og har stått mellom de protestantiske unionistene, som vil beholde Nord-Irland som britisk, og de katolske republikanerne, som vil forenes med Irland. I disse dager er det 23 år siden langfredagsavtalen mellom partene ble inngått, som skulle gjøre slutt på ufreden. At både Irland og Storbritannia var medlemmer av EU, sikret at både Nord-Irland, England og Irland var i samme fold. Aftenpostens korrespondent i Europa, Eirin Hurum, beskriver likevel konflikten som en ulmebrann.

Så kom Brexit. tidligere statsminister Theresa May visste at nye grensebommer mellom Irland og Nord-Irland kunne få konflikten til å blusse opp igjen, og gikk derfor aldri med på det.

Boris Johnson? Han godtok en grense mellom Storbritannia og Nord-Irland, i Irskesjøen. Slik unngikk han en grense mot EU mellom Irland og Nord-Irland. Og mens resten av Storbritannia er ute, måtte Nord-Irland forbli en del av EUs indre marked og tollunion. Noe nord-irsk næringsliv nå betaler prisen for.

Johnson prøvde seg med at dette bare var symbolske grenser og noen datagreier, og egentlig uten praktisk betydning. Det er det ikke - Belfast er nå en tollgrense mot EU. I Nord-Irland er oppfatningen at Johnson ikke skjønte hvor viktig dette var, og at de ble ofret for at Storbritannia skulle få sin avtale med EU.

Det skal være de britisk-lojale protestantene som denne gangen startet opprøret, skjønt, heller ikke det er man enige om. I tillegg til å føle seg sveket av regjeringen i London, er protestantene ennå opprørte over en katolsk begravelse i fjor sommer, der flere tusen katolikker brøt koronareglene, blant dem ledende politikere fra Sinn Feinn. Saken ble nettopp henlagt. Men heller ikke hvem som har startet opprøret, og hva som ligger bak, er de enige om.

Irske, nord-irske og britiske ledere prøver nå å roe situasjonen. For alt 3. mai kommer en ny dag som kan blåse fyr i ulmebrannen. Da skal britene markere at det er 100 år siden Nord-Irland ble opprettet.

Det er å håpe at Boris Johnson og regjeringen i London har fått med seg alvoret i situasjonen før den tid.

Publisert: