Økte renter er ikke bare negativt

LEDER: Norges bank har satt opp styringsrenten. Dette kan være bra for både norsk økonomi og forbrukere.

Sentralbanksjef Øystein Olsen har varslet at styringsrenten vil bli satt opp mer i tiden framover.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I forrige uke satte sentralbanksjef Øystein Olsen opp styringsrenten for andre gang på et halvt år, denne gangen med et kvart prosentpoeng fra 0,75 til 1 prosent.

Det var en varslet renteøkning. For det går for tiden bra i norsk økonomi, og det er en ganske sterk prisstigning.

Olsen varslet også at sannsynligheten er stor for at det kommer flere renteøkninger, og at de vil komme noe raskere enn forventet. Neste kan komme før jul. Ifølge Norges Banks prognose for hvordan renteutviklingen vil bli, vil det føre til en styringsrente på 1,75 prosent i 2022. Boliglånsrenten vil da i gjennomsnitt ligge på rundt 3,5 prosent.

Les også

300 «gratis» kredittkort tilbys i Norge: – Rentene gjør at lånet fordobles på tre år

Les også

Fastrente eller flytende rente? Her er ekspertens tips.

Bankene følger etter

For når styringsrenten settes opp, følger som regel bankene etter. Fem banker har så langt varslet at de øker renten tilsvarende styringsrenten for sine boliglån: DNB, Danske Bank, KLP, Sparebank1 og Nordea. Selv om, ifølge privatøkonom Hallgeir Kvadsheim, det ikke alltid er grunnlag for det.

Også andre, blant annet Huseiernes Landsforbund, har tatt til orde for at når bankene har store overskudd, bør de ikke straffe lånekundene gjennom økte boliglånsrenter, selv om de har økte krav for egenkapital. Tall fra SSB viser at bankenes totalresultatet var på 51,5 milliarder kroner i fjor.

I tillegg til boliglånsrentene, kan rentene på forbrukslån og studielån komme til å følge etter styringsrenten. Dette slår selvsagt ut på folks privatøkonomi, og det er ofte det oppslagene i media handler mest om.

Les også

Jæren Sparebank reduserte tapene med 93 prosent

Les også

Skadelig pengebruk

Gjelden øker

Lave renter og høye boligpriser har ført til at nordmenns gjeld har steget kraftig gjennom mange år. Gjelden utgjør nå rundt 230 prosent av husholdningenes disponible inntekt.

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, uttalte til E24 at det er «skremmende hvordan låneopptaket til det norske folk har økt, særlig innen forbrukslån».

Da Finanstilsynet før jul la fram sin rapport om den finansielle situasjonen i Norge, sa direktør Morten Baltzersen at det gir grunn til bekymring at gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatt stiger.

Rentepolitikken kan også være med på å bremse prispresset i boligmarkedet.

Les også

Liten økning i boligprisene i Stavanger i 2018

Les også

Gladmelding fra SSB: Vi får mer å rutte med

Lønnsvekst

Men det er også en annen side ved saken. Siden økonomien her i landet går godt for tiden, er det i år ventet lønnsvekst. Da vil nordmenn flest ha mer å rutte med i 2020.

Høyere lønninger burde egentlig ført til at vi tok opp mindre i lån, ikke mer, ifølge Sandmæl.

Mange unge i dag har ikke opplevd høyere renter, og for andre er det så fjernt at de ikke husker det lenger. Derfor kan denne renteøkningen være bra som en demper for låneopptak og økt gjeld.

Les også

  1. Forbrukslån – mange sit i botnlaus gjeld

  2. Så mye koster bilen deg årlig

Publisert:
  1. Boliglånsrente
  2. Økonomi
  3. Privatøkonomi
  4. Gjeld
  5. Lån

Mest lest akkurat nå

  1. Boligbrann på Stokka

  2. Startet tilbud de savnet selv: – Kjemperespons

  3. Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun er gravid

  4. Lager butikk av plasten i havet

  5. Oljepolitikken glipper for Rogaland: – Sterkt beklagelig

  6. Sto uten spillere i januar - rykket opp: – Stolt og rørt