22. juli og hatet mot Arbeiderpartiet

Leder: Terrorangrepet 22. juli 2011 samlet oss rundt tanken om et varmere samfunn. Men hva endret seg, egentlig?

Publisert:

Statsminister Jens Stoltenberg omfavner AUF-leder Eskil Pedersen dagen etter angrepet mot Utøya. Foto: Tommy Ellingsen

Leder

22. juli 2011 drepte terroristen Anders Behring Breivik 77 mennesker i Regjeringskvartalet og på Utøya i Tyrifjorden. Dette var et angrep på Arbeiderpartiet. Men i tiden etter angrepet ble det til et angrep på oss alle.

Dette, sa vi, var et angrep på ideen om Norge, ideen om demokrati, ideen om fellesskap. Derfor var også politikere fra Arbeiderpartiet varsomme med å gjøre dette til en hendelse som handlet om Arbeiderpartiet.

Vakre rosetog

Daværende statsminister Jens Stoltenbergs taler i dagene og ukene etter 22. juli 2011 vil bli stående som avgjørende for denne historieskrivningen. Stoltenberg samlet svært mange av oss rundt tanken om at 22. juli var et angrep på oss alle. Rosetogene rundt om i Norge var sterke og vakre markeringer. De gjorde godt midt oppe i det forferdelige.

Og dette er jo fortsatt riktig. Men åtte år etter, med en ny leder i Ap og den avstanden i tid som kanskje trengs for å kunne vurdere angrepet på ny, er det riktig å erkjenne at 22. juli først og fremst var et angrep på Arbeiderpartiet. Terroristens mål var å ramme landets største parti. Han ville lamme regjeringen og utrydde ungdomspolitikerne som var samlet på Utøya. Målet hans var å drepe dem, alle sammen.

Hets og sjikane

I tiden etter 22. juli var det mange som håpet at angrepet ville endre oss til det bedre. At vi ville samles rundt det som forener oss, ikke henge oss opp i det som skiller. At vi ville møtes i dialog, at vi ville snakke sammen med respekt.

Realiteten er dessverre i mange tilfeller at det motsatte har skjedd. Tonen i debatten har blitt hardere. Frontene har blitt steilere. Fremdeles lever et irrasjonelt hat mot Arbeiderpartiet i beste velgående hos mange, noe som særlig blir tydelig i ulike debattfora på nettet. Men også i uttalelser fra ledende politikere.

I en stor reportasje nylig fortalte Morgenbladet om hvordan overlevende fra Utøya fortsatt sliter med ettervirkningene, både psykiske og fysiske, av det de opplevde. Mange av dem vil måtte leve med disse resten av livet.

Da er det ekstra opprørende å erfare at mange av dem har vært utsatt for sjikane og hets av aller groveste karakter. Denne hetsen er en skamplett på Norge som et sivilisert samfunn.

Les også

Nytt forskningsprosjekt etter 22. juli: – Fremdeles mange som sliter

Publisert: