Norwegian-kaoset er en logisk konsekvens av at billig er best

Når prisene skal presses ned, øker risikoen for gråt og tenners gnissel, mener Aftenbladet

Denne artikkelen er over fem år gammel

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Flyselskapet Norwegian er igjen midt i en såkalt omdømmekrise. Kansellerte avganger på grunn av mangel på personell har gjort at passasjerer har fått ødelagt ferien sin, og gråtende korpsungdom har måttet returnere fra flyplassen med uforrettet sak. Slike hendelser er selvsagt svært ille for omdømmet til selskapet. I alle fall på kort sikt.
Personellmangel var også årsaken da Norwegian hadde tilsvarende problemer i fjor sommer. Sommeren er høysesong for flyselskapene, og da er de ekstra sårbare for hendelser som dette.

Det er liten tvil om at selskapet ikke bare er rammet av en svikt i planleggingen – dette dreier seg også om en aksjon fra de ansattes side. Pilotene og de kabinansatte har i lang tid påpekt behovet for flere ansatte, men selskapet holder igjen. Lønnsutgiftene må holdes nede dersom billettene skal være billige. Det har kommet fram at piloter takket nei til et tilbud om å fly for firedobbel lønn. Slik kunne de sette situasjonen på spissen og få fram hvor hardt presset de er.

Og det er der hunden ligger begravet. Jakten på de billigste billettene har satt i gang et kappløp mot bunnen. Lavprisselskaper som Norwegian konkurrerer i et marked der pris er det eneste som teller. Passasjerene har derfor godtatt dårligere service, mindre bagasjeplass, dårligere beinplass, mer ugunstige avgangstider og mangt annet, fordi prisen er det viktigste. Og de ansatte presses til å jobbe mer og mer.

Lavprisselskapene har også gått foran i å teste muligheten for å unngå å betale norske lønninger, ved å registrere flymaskinene utenlands og ansette utenlandske besetninger. Begrunnelsen er den samme: Passasjerene vil ha billigst mulige billetter, og da må selskapene være kreative for å kutte sine utgifter.

Krisene som oppstår på grunn av personellmangelen kan umulig komme som en overraskelse på Norwegian-sjef Bjørn Kjos. Det er tvert imot grunn til å anta at han er villig til å risikere slike omdømmekriser fra tid til annen, fordi han stoler på at passasjerene har kort hukommelse – og at lavest pris tross alt betyr mest når alt kommer til alt og neste reise skal bestilles.

Derfor er det feil å rette all aggresjon mot Kjos og Norwegian når korpsturen går i vasken. Slike situasjoner er en logisk konsekvens av at flyreiser har blitt et marked hvor billigst er best.