Syltynt fra justisministeren

AFTENBLADET MENER: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) synes mer opptatt av distriktspolitikk enn av vanlige folks rettssikkerhet. Det er dårlig nytt for oss alle.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ikke høre på fagfolk, siden de er fagfolk.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ikke høre på hva et samlet fagmiljø mener om domstolsreformen. Og hvorfor ikke? Hun mener de er en Oslo-elite, og hun vil heller høre på vanlige folk.

Javel, statsråd. Domstolsreformen handler om bedre rettssikkerhet for oss alle - ikke minst for vanlige folk. Den handler om barns beste, om sterkere fagmiljø, om kortere saksbehandlingstid. Den kom etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen, som mente at den lange saksbehandlingstiden i tingrettene var svært alvorlig for rettssikkerheten. Tallet på tingretter ble redusert fra 60 til 23, men alle rettsstedene ble beholdt. Ingen ble oppsagt, fagmiljøene ble større og sterkere, og ingen av oss må reise lenger enn før for å møte i retten.

Sorenskriver Mariann Svensen i Sør-Rogaland tingrett sa i november i fjor at absolutt alle hennes ansatte, fordelt på tre likestilte rettssteder, i Stavanger, Sandnes og Eigersund, er positive til reformen. Saksbehandlingstiden har gått ned, rutinene har blitt likere mellom de ulike rettsstedene, fagmiljøet er større og bedre rustet til kompliserte saker. Ikke minst gjelder det for saker der barn er involvert. Svensen kaller det tidenes distriktsreform.

Så godt som et samlet fagmiljø advarer sterkt mot å reversere den, slik Støre-regjeringen alt i Hurdalsplattformen slo fast at de vil. Det gjelder blant andre Høyesterett, advokatforeningen, dommerforeningen, barneombudet og lederen for Økokrim. Det gjelder Stine Sofies stiftelse, som mener høringsnotatet ikke har mer substans enn et ostepop, ifølge VG.

Men justisministeren, som selv er jurist, vil ikke høre, fordi hun mener fagfolkene er en Oslo-elite. Hun vil heller høre på vanlige folk. Det er smått utrolig, det er kunnskapsløst, og det er alt annet enn å ta distriktenes behov på alvor.

Hun vil også at kommunene som huser de ulike rettsstedene, skal få være med og bestemme om de vil ha tingretten sin tilbake. Dermed gjør hun uten å blunke rettssikkerhet til kommunepolitikk. I Norge har vi delt makten i tre: Stortinget gir lovene, politikerne skal styre etter dem, domstolene skal dømme. Det er helt grunnleggende i demokratiet vårt.

Men justisministeren fra Senterpartiet synes distriktspolitikk er så viktig at hun gjerne rokker ved det prinsippet. Verken maktfordeling, fagfolks kunnskap og råd, hensynet til barns beste eller til vanlige folks rettssikkerhet gjør inntrykk på henne. Det er ikke bare elendig justispolitikk. Det er elendig distriktspolitikk også.

Publisert: