Milepæl for Ekofisk

AFTENBLADET MENER: Ekofisk-feltet er selve symbolet på den norske oljealderen. Feltet kan nå få en levetid på hele 77 år.

Å utnytte eksisterende felt. er den fornuftige veien å gå, mener Aftenbladet.
Publisert: Publisert:

Tirsdag denne uken kom nyheten om at Equinor selger seg ut av Ekofisk-feltet. Sval Energi er kjøper av den siste eierdelen Equinor hadde der. I avtalen ligger også at Sval Energi kjøper seg inn i Martin Linge, hvor Equinor fremdeles vil eie 51 prosent.

«Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.» Det skrev Norges Geologiske Undersøkelse i brev til Utenriksdepartementet i 1958.

Men et nederlandsk funn i 1959 skapte likevel entusiasme. I 1962 ba amerikanske Phillips Petroleum om tillatelse til å lete etter olje i Nordsjøen, og om lisens til å lete på norsk territorium. I 1963 erklærte Gerhardsen-regjeringen suverenitet over norsk sokkel, slo fast i lov at staten var grunneier, og at bare Kongen (regjeringen) kunne gi tillatelser til leting og utvinning.

Lille julaften 1969 fant Phillips olje på det som skulle bli Ekofisk-feltet, og i 1971 var feltet i drift. Det markerte ikke bare starten for det som skulle bli oljealderen for Norge, men viste seg også å være et av de største oljefunnene som noen gang er gjort.

Driften på Ekofisk fortsetter. Lisensen er forlenget til 2048, altså en forventet levetid på 77 år. Conoco Phillips overrakte i går statsråd Terje Aasland en plan for utbygging og drift tilknyttet Ekofisk-feltet, der de ønsker å bygge tre 6-brønns havbunnsrammer. Det er et subsea-prosjekt, det knytter an til eksisterende infrastruktur. Det skal gjøres effektivt, og med relativt lave CO2 -utslipp.

Les også

ConocoPhillips bygger ut på Ekofisk-området for 10,5 milliarder

Nå er det ikke i produksjonen av olje og gass de store utslippene skjer, det er i forbrenningen av den. Og de utslippene blir jo like høye, uansett hvor lave utslippene ved produksjonen har vært. Og uansett hvor effektiv produksjonen blir, gjør den ikke oljen om til en fornybar ressurs.

Regjeringens rause oljepakke under koronaen gjør at rekordmange utviklingsplaner er på gang i år, blant annet Equinors omstridte Wisting-prosjekt i Barentshavet. Det bør ikke være et mål å gjennomføre alle disse. Men det er heller ikke realistisk å stoppe alt.

Energisikkerheten i Europa er langt fra sikker, store land som Tyskland har gjort seg avhengige av russisk gass, og attpåtil vedtatt å legge ned sine egne kjernekraftverk. Behovet for en stabil energisituasjon i verden er stort og akutt. Det er også behovet for omstilling til fornybar energi.

Conoco Phillips sine planer for Ekofisk betyr maksimal utnyttelse av de investeringene som allerede er gjort. I en overgang, i svært urolig tider, er det en fornuftig vei å gå.

Publisert: